Norge uten Golfstrømmen

Del saken

En bedre forståelse av de naturlige klimaforandringer gjennom fortiden, vil kunne bidra til sikrere prognoser for fremtidens klima.

Det viser ny doktorgradsavhandling ved Universitetet i Tromsø (UiT), melder UiT i dag. 

Mye tyder på at oppvarmingen av nordområdene blir mye større enn for områder ved lavere breddegrader. Men det er fortsatt stor usikkerhet, særlig i nord, om hvordan framtidas klima vil bli.

- Ved hjelp av fossiler av mikroskopiske dyr som engang levde i havet kan man hente viktige opplysninger om variasjoner i fortidens klima, sier doktoranden Kari-Lise Rørvik som har analysert avsetninger fra havbunnen utenfor Nord Norge, som gir viktige opplysninger om store variasjoner i fortidens klima, bl.a. om perioder da Norge måtte klarere seg helt uten Golfstrømmen.

Rørvik gjennomførte undersøkelsene i forbindelse med hennes doktorgradsavhandling "The NE Nordic Seas during the Last Glacial Maximum and Holocene; a multi-proxy perspective". Rørvik har forsvart avhandlingen til doktorgrad (PhD) ved Institutt for Geologi, Universitetet i Tromsø, den 30. april, 2009.

- En bedre forståelse av fortidens naturlige klimaforandringer vil kunne øke vår forståelse av de klimatiske prosesser. Dette vil dermed også kunne lede til enda mer realistiske og presises modeller av fremtidige klimatiske endringer, sier Rørvik.

Da Golfstrømmen uteble

Undersøkelsene er gjort i den nordøstlige del av de Nordiske hav nærmere bestemt i fjorden Malangen og på kontinental marginen utenfor Lofoten hvor Rørvik har rekonstruert blant annet havtemperaturer ved hjelp av faunaanalyser, kjemiske og statistiske metoder. Resultatene viser blant annet perioder da Golfstrømmen uteble og sirkulasjonen i de Nordiske hav var stoppet opp.

Studiene av klimautviklingen i Malangen og på norsk kontinentalmargin bidrar til å belyse havets rolle for klimavariasjoner. Områder ved høye breddegrader er antatt å være særlig følsomme for klimaendringer og derfor har studieområdet vært godt egnet for denne type studier. Naturlige klimaendringer i nordområdene kan fortelle mye om hvordan fremtidens klima vil bli.

Personalia
Kari-Lise Rørvik (f. 1977) er fra Stavern og har sin utdannelse fra Universitetet i Oslo, UNIS og Universitetet i Tromsø (UiT). Hun har sin cand. scient grad fra UiT og har vært stipendiat ved Institutt for geologi ved UiT siden 2002. Stipendiatstillingen har vært finansiert av Universitetet i Tromsø og har vært knyttet opp mot det strategiske universitetsprogrammet SPONCOM ('Sedimentary Processes and Palaeoenvironment on Northern Continental Margins') ved Institutt for geologi, Universitetet i Tromsø og til NORPAST-2 (Past Climate of the Norwegian Region).
I 2003 tilbrakte hun 5 måneder ved The Institute of Arctic and Alpine Research (INSTAAR), University of Colorado at Boulder. Rørvik jobber nå med CO2 lagring i geologiske formasjoner i Nordsjøen for Gassnova og Ross offshore.