- Menneskerettighetsarbeid i blinde

Del saken

Åtte av ti store norske selskaper har utarbeidet policy for å unngå å krenke menneskerettighetene, men mange selskaper famler i blinde.

Mange selskaper famler i blinde fordi de ikke har oversikt over hvorvidt selskapet faktisk begår menneskerettighetsbrudd.

Og fiskeriselskaper er blant selskapene som kommer dårligst ut av undersøkelsen, ifølge Amnesty International.

Det er noen av konklusjonene i Amnesty Internationals næringslivsundersøkelse 2009 som ble lagt frem i dag.

- Det er positivt at mange norske selskaper har policy på menneskerettigheter, men en policy har liten verdi dersom den ikke er forankret i den virkeligheten selskapene opererer i, sier John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty International.

- Undersøkelsen viser at mange selskaper ikke gjennomfører risikoanalyse og evaluerer effekten av menneskerettighetsarbeidet sitt. De vet dermed lite om selskapets totale menneskerettighetsregnskap, seier Egenæs.

Se hele undersøkelsen her

- Naiv tro på egen policy

83 av Norges største selskaper har blitt intervjuet i Amnestys ferske næringslivsundersøkelse. Undersøkelsen viser at selskapene anser policy som en god nok garanti for ikke å krenke menneskerettighetene. 98 prosent av selskapene anser risikoen for at de bryter menneskerettighetene som liten eller totalt fraværende. Likevel viser undersøkelsen at: 

  • 6 av 10 selskaper ikke har gjennomført en analyse som kartlegger risikoen for at selskapet krenker menneskerettighetene
  • 6 av 10 selskaper ikke systematisk måler selskapets arbeid med menneskerettighetene 
  • 1 av 3 selskaper ikke har, eller ikke vet om de har, respekt for menneskerettigheter skrevet inn i kontrakten med sine leverandører og underleverandører
  • Få selskaper får sitt menneskerettighetsarbeid gransket av en uavhengig tredjepart

- Det er naivt å tro at man unngår å begå menneskerettighetsbrudd bare ved å ha en god policy. Mange av selskapene opererer i land der det forekommer omfattende og systematiske brudd på menneskerettighetene. For å vite at de ikke bryter menneskerettighetene må de undersøke at policyen faktisk følges i alle ledd i organisasjonen, hevder Egenæs.

- Flere innrømmer brudd på menneskerettighetene

Til tross for at 98 prosent sier at risikoen for at de bryter menneskerettighetene er liten eller totalt fraværende, viser undersøkelsen at hele 15 prosent av selskapene selv oppgir at de har krenket menneskerettighetene de to-tre siste årene. Blant bygg-, industri- og anleggsselskaper sier faktisk 1 av 4 at de har krenket menneskerettighetene de siste to-tre årene, melder Amnesty International Norge.

- Dette er høye tall som understreker at selskapene må arbeide hardere for at policy bli virkelighet, sier Egenæs.

Best i klassen på menneskerettighetsberedskap

Undersøkelsen er anonym. Av de ti selskapene som kom best ut i undersøkelsen har åtte selskaper sagt seg villig til at navnene deres offentliggjøres. Disse er (urangert):

- Bama Gruppen AS
- Coop Norge
- Det Norske Veritas
- ICA Norge AS
- Kongsberg Automotive Holding ASA
- Skanska Norge AS
- StatoilHydro ASA
- Varner-Gruppen AS 

Shipping-, offshore- og fiskeriselskaper verst

Selskapenes beredskap for å unngå å krenke menneskerettighetene kartlegges gjennom spørsmål om policy, informasjon og utdanning, risikoanalyse, ledelsessystemer og transparens. Svarene på disse spørsmålene oppsummeres i en menneskerettighetsindeks i en skala fra 1 til 5. Jo høyere menneskerettighetsindeks et selskap har, desto bedre beredskap har selskapet for å unngå å krenke menneskerettighetene.

Det er i følge undersøkelsen, også store variasjoner mellom bransjene i Norge.

Energi, olje og gass-sektoren får høyest menneskerettighetsindeks på 2,9 i snitt, mens shipping, offshore og fiskeri får lavest menneskerettighetsindeks på 1,9 ifølge Amnesty.

Undersøkelsen viser videre at de internasjonale datterselskapene som inngår i undersøkelsen er gjennomgående bedre på menneskerettighetsarbeidet enn norske selskaper. De internasjonale datterselskapene scorer i snitt 2,9 på menneskerettighetsindeksen, mens de norske scorer 2,5.

Amnestys krav til selskaper og norske myndigheter

- Undersøkelsen viser at flere år med stort fokus på bedriftenes samfunnsansvar har ført til at norske selskaper er gode på policy. Nå er det på tide at selskapene ”walk the talk” og lar menneskerettighetene gjennomsyre alt arbeid i organisasjonen, sier Egenæs. - Undersøkelsen viser også at det ikke er tilstrekkelig at selskapenes ansvar for menneskerettighetene er basert på frivillighet. Norske myndigheter må sørge for retningslinjer som alle selskaper må overholde, avslutter Egenæs.

Amnesty krever at selskapene:

  • Foretar en analyse av selskapets virksomhet som kartlegger den faktiske risikoen for å bryte menneskerettighetene
  • Lar en uavhengig tredjepart vurdere selskapets rapportering på menneskerettigheter
  • Definerer målbare mål for selskapets arbeid med menneskerettigheter
  • Redegjør for resultatene av selskapets arbeid med menneskerettigheter i selskapets års- eller bærekraftsrapport
  • Sørger for at respekt for menneskerettighetene er nedskrevet i kontrakter med leverandører og underleverandører

Amnestys krever at norske myndigheter:

  • Etablerer bindende nasjonale retningslinjer for bedriftenes samfunnsansvar basert på FN Global Compacts ti prinsipper om menneskerettigheter, faglige rettigheter, miljø og korrupsjon
  • Oppretter en Ombudsmann for selskapenes samfunnsansvar.

Bakgrunn - om undersøkelsen

Formålet med undersøkelsen er å kartlegge norske selskapers beredskap for å unngå å krenke menneskerettighetene.

Utvalget i undersøkelsen er samtlige selskaper i Norge, ekslusive kapitalforvaltere, med en omsetning over NOK 3 milliarder som har 1) virksomhet utenfor Norden ved siden av salg, og/eller 2) mer enn 5 prosent ansatte av ikke-nordisk opprinnelse i Norge.

83 selskaper ble intervjuet i undersøkelsen. De som er intervjuet er hovedsakelig IR-sjef, informasjonssjef, kommunikasjonsdirektør, CSR/MR-ansvarlig og finanssjef. Svarprosenten er 74 prosent av en populasjon på 127 selskaper (noen selskaper falt fra fordi de bare eksporterer). Intervjuene ble gjennomført i perioden 1. september til 6. oktober 2009.

Utvalget er delt opp i følgende bransjer:

  • Energi, olje og gass
  • Shipping, offshore og fiskeri
  • Konsum
  • Industri, bygg og anlegg
  • Internasjonale datterselskaper

Undersøkelsen er gjennomført av TNS SIFO Prospera, som har gjennomført tilsvarende undersøkelse i Sverige.