Det økte CO2-nivået i atmosfæren fører til at mer CO2 oppløses i havvannet og gjør det surere, mener forsker i NIVA.
For havmiljøet og ressursene i havet er dette alvorlig, mener forsker John Arthur Berge i NIVA.
– Forskningen på dette er bare i sin spede begynnelse, sier forsker John Arthur Berge i en pressemelding fra NIVA.
NIVA har gjennom flere år arbeidet med problemstillinger om mulige effekter av klimagassen CO2 i marint miljø.
Det er først de siste 5 år at forsuring av havet har fått oppmerksomhet internasjonalt. Mye av den CO2 som slippes ut i atmosfæren fra forbrenning av fossilt brensel vil etter hvert løses opp i havet. En konsekvens av økning av dette er forsuring av overflatevannet og senere i dypere vannlag.
Konsekvenser av surere hav
Alvorlige skadevirkninger av forsuring ventes dette århundret, og Miljøverndepartementet har invitert bredt til en stor konferanse i dag om havforsuring.
Det er særlig arter som er avhengig av kalk som vil bli skadelidende. Dette omfatter mange arter som er helt nødvendige i økosystemene, slik som viktige planktonarter, skjell, krepsdyr og koraller. Også blekksprut og fisk kan være særlig sårbare, mener Berge.
Kjemiske endringer i havet
Vannets surhetsgrad påvirker også kjemiske likevekter i sjøvann. Blant annet vil det skje endringer i tilstandsformer av fosfat, silikat og ammonium. Sjøvannet vil også bli undermettet på de byggesteinene som er i kalkskall hos en del marine organismer.
I tillegg vil den stadig økende konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren føre til klimaendringer med temperaturheving som vil ha effekter på marine miljøer.
Marin forsuring er et globalt problem, og særlig i områder med kaldt vann.
– Undermetting av aragonit, som er en viktig kalsiumkarbonat form i en del marine organismer, vil antakelig skje i Arktis innen en ti år, og ha store negative effekter på det marine økosystemet, sier Berge.
Lagring av CO2
Forskningsmiljøer rundt om i verden har lett etter metoder for å bremse økningen av CO2 i atmosfæren og metoder for å lagre CO2. Industriell innfangning av CO2 med påfølgende deponering i dyphavet (havlagring) eller lagring i geologiske strukturer under havbunnen, er metoder som er lansert for å redusere de direkte utslippene av CO2.
Ved lagring i geologiske strukturer under havbunnen er lekkasjer til overliggende havvann med negativ påvirkning av organismer i nærområdet en mulig konsekvens.
NIVA har gjennom flere år arbeidet med problemstillinger om mulige effekter av klimagassen CO2 i marint miljø.
Behov for mer kunnskap
– Hva forsuring kommer til å bety for livet i havet generelt er for tidlig å si. Det vi imidlertid kan si er at det kommer til å skje både biologiske og kjemiske endringer som trolig også vil få sosioøkonomiske konsekvenser. Forskningen omkring disse potensielle problemene er bare i sin spede begynnelse, sier forsker John Arthur Berge.
– Vi har også svært lite informasjon om interaksjonen mellom marin forsuring og andre påvirkingsfaktorer, som miljøgifter. NIVA har høsten 2009 søkt Norges forskningsråd om midler til å kunne belyse slike problemstillinger sier Berge.
