Sprelskere meny med Fiskesprell

Del saken

Målet om mer fisk og sjømat på bordet i barnehagen ble ikke nådd med Fiskesprellkurs, viser undersøkelse.

Derimot ble menyen mer variert når personalet fikk praktisk matlagingskurs i bruk av havets skatter. Det melder Kjøkkenskriveren, et fagtidsskrift for Kost- og ernæringsforbundet.

Bacheloroppgave

Høgskolen i Akershus, avdeling Kostøkonomi, ernæring og ledelse, fikk i oppdrag av Fylkesmannen i Oslo og Akershus om å gjennomføre et kurs i bruk av fisk for barnehageansatte. Studentene Anette Haglund og Marianne Martinsen fant raskt ut at det var et oppdrag for dem.

– Vi er begge opptatt av ernæring og sunt kosthold og tenkte at dette kunne være en godt tema for vår avsluttende bacheloroppgave, sier Anette Haglund.

Oppgaven var å undersøke hvordan barnehager hadde klart å forankre prosjektet i hverdagen etter endt kurs for sine ansatte.

Barnevennlig

Utgangspunktet for oppdraget var Helsedirektoratets nasjonale folkehelseprosjekt ”Fiskesprell”, hvor målet er å inspirere, motivere og stimulere til økt sjømatkonsum i barnehager og skoler. Gjennom Fiskesprell får ansatte i barnehager og skoler tips om hvordan sjømat både kan tilberedes og presenteres med ungdommelig vri. Appellerende materiell skal friste barna og ungdommen til både å kokkelere selv og våge å smake på resultatet.

Studentene Haglund og Martinsen valgte seg ut fire barnehager på Østlandet til sitt prosjekt. I møte med barnehageansatte som hadde vært på Fiskesprellkurs var studentenes problemstilling:

Har Fiskesprell bidratt til økt bruk av fisk og sjømat i barnehagene og har de ansatte hatt utbytte av kurset?

Fra fiskepinner til fiskefilet

– Vi ble ganske overrasket over hvor mye uvitenhet som faktisk finnes når det gjelder ernæring og hva et sunt kosthold faktisk innebærer. Vi fikk også en bekreftelse på at mange ikke vet hvordan de skal angripe fersk fisk. Når de ansatte fikk denne kunnskapen gjennom kurset, ser vi at fiskebollene og fiskepinnene raskt ble erstattet av fiskefilet, sier Haglund.

Barnehageansatte gir tilbakemeldinger om at de etter kurset har fått nye ideer til fiskeretter.

”Vi lærte å lage retter av enkle råvarer og jeg ble overrasket over at det tok så kort tid. Mange av rettene visste vi om, men ikke at det var så enkelt”, svarer en av deltakerne.

Laks – ikke fisk

En utbredt myte er at barn og unge er skeptiske til fisk. Dette mener studentene ikke stemmer.

– Det handler veldig mye om hvordan vi voksne ordlegger oss. Vi sier sjelden: ”I dag skal vi ha kjøtt til middag”. Derimot er det veldig vanlig at vi sier til barna at ”I dag skal vi ha fisk”, mener Haglund.

På Fiskesprellkurset lærer deltakerne at de skal fortelle ungene hva retten heter og ikke bare bruke samlebetegnelsen ”fisk” når det for eksempel står laks på menyen. Andre virkemidler er å lage spennende og kreative ord på matrettene. For eksempel kan fiskesuppe hete heksesuppe eller skattekiste.

I bacheloroppgaven gir flere av informantene uttrykk for at dette har vært en nyttig påminnelse. En sier det slik: ”Dette gikk ”rett inn”. Er barna skeptiske, så smaker vi sammen med barna fordi de ser gjerne etter en reaksjon hos oss”.

Voksne er rollemodeller

Ingen av de fire barnehagene som var med i undersøkelsen økte forbruket av fisk og sjømat etter kurset.

– Hva tror dere må til for at forbruket av fisk skal øke?

– Tilgjengelighet er selvfølgelig viktig. Det samme er gode holdninger hos de voksne. Voksne bør unngå å rose barnet når det spiser fisk. På den måten signaliserer man at fisk er en naturlig del av kostholdet, sier Haglund, som i dag er student på masterstudiet Mat, ernæring og helse ved Høgskolen i Akershus. Martinsen arbeider som forpleiningssjef i Statoil.

- Må inn i grunnutdanningen

Retningslinjene for mat og måltider i barnehagen skal sikre at barn skal få et godt mattilbud som er helsefremmede og ernæringsriktig sammensatt. Men ulike undersøkelser har vist at mye kan gjøres for å bedre mattilbudet til de minste.

– Vår oppgave bekrefter dette. Mye av det som serveres i barnehagen er ofte lettvint halvfabrikata. Det er ikke bra samfunnsøkonomisk når vi vet at sunt kosthold må læres tidlig, mener studentene.

Likevel konkluderer Haglund og Martinsen med at både styrere og ansatte som deltok i studien er interessert i kosthold. Dette bør utnyttes. For eksempel mener de at det bør settes i gang tiltak overfor ansatte i barnehager for å bedre kunnskapen om ernæring generelt og om fisk og sjømat spesielt. For eksempel bør de få etter- og videreutdanningstilbud knyttet til temaet ernæring.

– Barnehageansatte har direkte innflytelse på barns kostvaner. Derfor er det viktig at disse yrkesgruppene får kompetanse for å fremme et sunt kosthold og gode matvaner. Førskolelærerutdanningen har ikke noe slikt i dag. Derfor bør det absolutt arbeides for å få ernæringsrelaterte temaer inn i grunnutdanning.