Av de totale utslippene av Lilaflot D817 til Bøkfjorden utenfor Kirkenes, har bunnsedimentene i dag bare en liten restmengde.
Det viser en NIVA-rapport som ble lagt frem i dag.
Sydvaranger AS har ved tidligere virksomhet benyttet flotasjonskjemikaliet Lilaflot D817. I forbindelse med gjenopptagelse av gruvevirksomheten er det stilt spørsmål om kjemikaliet fremdeles finnes i sedimentene i resipienten og om eventuelle effekter.
Les også: – Trenger ikke konsekvensutgreiing for Bøkfjorden 29.10.2009
– Brutt ned
NIVA har undersøkt hvor mye av det giftige kjemikaliet som ligger igjen i fjorden, 12 år etter at driften og også utslippene opphørte ved gruvene.
I rapporten slås det fast at størstedelen av utslippene på omlag 639 tonn fra perioden 1981 til 1997, er blitt brutt ned.
Mesteparten av den mengde Lilaflot som har vært benyttet (beregnet til 639 tonn for perioden 1981-1997) antas å ha blitt adsorbert til partiklene i avgangen og havnet i sedimentene i resipienten (Bøkfjorden). For å fjerne noe av usikkerheten om forekomsten av Lilaflot i resipienten ble det i juli 2009 foretatt innsamling av sedimenter på 5 stasjoner i fjorden utenfor Kirkenes for analyse av Lilaflot, opplyser NIVA i rapporten.
Kun spor 8 km fra utslippet
Totalt sett varierte de observerte konsentrasjoner av Lilaflot D817 i sedimentene fra <0,01 til 0,63 mg/kg t.v.
Sedimentet på stasjonen utenfor Reinøy (ca. 8 km fra utslippet) viste kun spor av Lilaflot i de øvre 0-2 cm av sedimentet (0.018 mg/kg t.v), mens kjemikaliet der ikke kunne spores i de dypereliggende sedimentene (2-10 cm).
På de øvrige stasjoner som alle lå innenfor Reinøy ble det observert Lilaflot i alle analyserte sedimentdyp (0-10 cm). Gjennomsnittskonsentrasjon var 0,34 mg/kg t.v, skriver NIVA.
– I overflatsedimentet var det en eksponentielt avtagende konsentrasjon med økende avstand fra utslippspunktet fra et maksimum på ca 0,4 mg/kg t.v. på stasjonen 750 m fra utslippet til en konsentrasjon på 0,018 mg/kg på en stasjon 8250 m fra utslippet, opplyser NIVA.
I de dypereliggende sedimentene (2-4 cm, 4- 6 cm og 6-8 cm) ble det observert en maksimalkonsentrasjon (0,63 mg/kg t.v.) ca 2 km fra utslippspunktet. Også for gjennomsnittskonsentrasjonen i de øverste 0-6 cm av sedimentet ble det observert et maksimum ca 2 km fra utslippspunktet, skriver NIVA.
På stasjonen 750 m fra utslippet ble den høyeste konsentrasjonen (dvs. 0,39 mg/kg t.v.) observert i overflatesedimentet.
Dette kan tyde på spesielle sedimenteringsforhold eller at en fremdeles har tilførsler av partikkelbundet Lilaflot fra omkringliggende områder.
På de øvrige 3 stasjonene innefor Reinøy i Bøkfjorden ble det observert et konsentrasjonsmaksimum lenger nede i sedimentet. Dette kan tyder på en fortynningseffekt i overflatesedimentet forårsaket av naturlig sedimentering, mener NIVA.
– Liten restmengde
Resultatene viser at det, etter 12 års stopp i utslippene fra Sydvaranger Gruve, fremedeles finnes noe Lilaflot D817 i sedimentene innefor Reinøy, skriver NIVA.
Utenfor Reinøy finnes det kun spor (0,018 mg/kg t.v.) av Lilaflot og bare i overflatesedimentet. Dette betyr at bunnsedimentene i området utenfor Reinøy i hovedsak er upåvirket av tidligere utslipp av flotasjonskjemikaliet Lilaflot, opplyser NIVA.
Det er vanskelig presist å anslå hvor mye Lilaflot som fremdeles finnes i resipienten, men to ulike beregningsmetoder tyder på at det i dag totalt ligger henholdsvis 80-160 og 8500 kg Lilaflot i sedimentene innenfor Reinøy.
– Sammenlignet med de beregnede totale utslippene av Lilaflot for perioden 1981-1997 på 639 tonn synes dagens restmengde å være svært liten og tyder på at det har forekommet en betydelig nedbrytning (og fortynning ved sedimentering av rene sedimenter) siden gruveaktiviteten opphørte i 1995, uttaler NIVA.
– Betydningen for miljøet og bunndyrsamfunnene av de konsentrasjonene av Lilaflot som er observert er vanskelig å vurdere fordi det ikke har vært mulig å finne toksisitetsdata for hovedkomponentene i kjemikaliet som direkte kan sammenlignes med de observerte konsentrasjonene i sedimentet. Med den relativt høye partikkelaffiniteten for hovedbestanddelen i Lilaflot D817 skulle en anta at porevannet i sedimentene inneholder langt mindre av hovedkomponenten enn teoretisk beregnede grenser for giftighet, skriver NIVA i sammendraget fra rapporten.
– Viktig og ny informasjon til SFT
Direktør ved Sydvaranger Gruve, Per Helge Høgaas, mener rapporten viser at utslippene som Sydvaranger Gruve planlegger, ikke er så farlige som flere vil ha det til.
– Rapporten forteller oss at mengden med Lilaflot i sedimentene utenfor Reinøy er å betrakte som ingenting, sier Høgås til NRK.
– Sedimentene er nærmest upåvirket av tidligere kjemikaliebruk. For sedimentene i det indre fjordområdet så finnes det fremdeles små spor av Lilaflot, men det er så lite at det ifølge NIVA ikke representerer noe miljøfare, sier Høgaas.
Han mener rapporten styrker Sydvarangers sak når de nå har søkt om utvidet utslippstillatelse.
– Vi tror dette vil være viktig og ny informasjon for SFT når man nå skal avgjøre søknaden fra oss, sier Høgås til NRK.
Bakgrunn
Norsk institutt for vannforskning (NIVA) utarbeidet i juni 2009 en programskisse for undersøkelser relatert til utslipp av flotasjonskjemikaliet Lilaflot D817 til Bøkfjorden utenfor Kirkenes. Skissen ble utarbeidet på oppfordring fra Sydvaranger Gruve AS. På basis av skissen ønsket Sydvaranger Gruve AS at NIVA skulle gjennomføre en undersøkelse av forekomst av dette flotasjonskjemikaliet i resipienten utenfor Kirkenes.
Feltarbeidet i forbindelse med oppdraget ble gjennomført 8. juli 2009 ved bruk av en innleid båt ”Sandøygutt”. Åse Wosnitza deltok på feltarbeidet som representant for Sydvaranger Gruve. Toktleder fra NIVA var John Arthur Berge. Også Bjørnar Beylich fra NIVA deltok.
Alle kjemiske analyser av Lilaflot ble gjennomført av Analysecentrum i Stockholm med Mathias Hermansson som kontaktperson. Kontrakten for selve analysene var mellom Sydvaranger Gruve AS og Analyscentrum direkte. Øvrige analyser (støtteparametere) ble gjennomført av NIVA. Ved NIVA har John Arthur Berge hatt prosjektlederansvaret.