Støre svarer om proteksjonistisk landbrukspolitikk

Del saken

I stortingets spørretime onsdag, reiste Morten Høglund (FrP) spørsmål til utenriksministeren, om Norge vil gi avkall på en proteksjonistisk landbrukspolitikk for å sikre fiskeeksporten.

Morten Høglund frykter blant annet at nasjoner i medhold av WTO avtalen, kan øke proteksjonismen mot norsk fiskeeksport. Les utdrag fra debatten her.

Morten Høglund (FrP): 

Jeg vil få stille et spørsmål til utenriksministeren.

Norge er avhengig av åpne markeder, og således er ikke proteksjonisme i norsk interesse. Dette er noe også utenriksministeren har tatt opp flere ganger.

I en nylig fremlagt rapport til Verdensbanken rapporteres det om en økende grad av proteksjonisme i mange land – land i EU, USA, Kina og Russland, for å nevne noen sentrale. Mange vil mene at dette er den dårligste medisinen for å komme ut av finanskrisen. En ny avtale i WTO vil derimot kunne være godt nytt og en stimulans i disse krevende tider.

Dagens WTO-avtale gir medlemslandene rom for å øke tollsatsene betydelig. En ny avtale vil kunne begrense dette handlingsrommet og sikre større grad av åpne markeder.

Ikke minst vil en ny avtale være bra for eksport av norsk fisk – fisk som møter handelshindringer på mange viktige markeder.

Nå skal det for første gang på fire år være ministermøte i WTO i Genève, i slutten av denne måneden. For å få på plass en ny avtale må nok en del land strekke seg litt lenger.

Hvor langt er Norge villig til å strekke seg? Er man villig til å legge til side en usolidarisk, proteksjonistisk landbrukspolitikk og bidra til en løsning?

Utenriksminister Jonas Gahr Støre:

Jeg deler representantens syn om at proteksjonisme ikke er noen vei ut av den krisen verden er i i dag. Norge slutter seg til de gjentatte uttalelser som er kommet fra mange hold om at dette ikke er veien å gå. I Pittsburgh i september slo G20-landene dette fast. Dette er Norges holdning også i WTO, i OECD, i EFTA og i vårt samarbeid med EU. Vi kan gå gjennom statistikken, men behøver ikke å gjøre det her. Norge er avhengig av eksport og forutsigbare markeder, og vil bli rammet om dette blir et allment brukt virkemiddel. 

Det er riktig at det er ministermøte i WTO for første gang på fire år. Det vil nok ikke ha som sitt hovedfokus Doha-prosessen, altså en ny verdensomspennende handelsavtale. Men vi kommer fra norsk side til å bruke også den anledningen til å understreke behovet for å få sluttført disse forhandlingene.

En av mine første jobber som utenriksminister var å reise til Hong Kong i november 2005. Da var målet å sluttføre forhandlingene. Vi er ennå ikke i mål. Det er fortsatt relevant å få den avtalen på plass, både fordi det vil skaffe et globalt regelverk som gjør alle disse bilaterale avtalene som også vi nå inngår, mindre viktige, og fordi det vil styrke utviklingslandenes adgang til verdensmarkedene, som helt klart er nødvendig.

Fisk har vært et viktig krav for Norge i de forhandlingene, og det kommer det fortsatt til å være.

La meg også si at WTO er gitt i oppdrag å overvåke om landene nå tar til proteksjonistiske tiltak. Det følger også OECD med på, så det er viktig kunnskap.

Vi kommer til å bidra til at det kommer en avtale. Vi har i våre posisjoner strukket oss langt. Jeg deler ikke representantens beskrivelse av norske posisjoner på landbruk. Vi har en norsk posisjon om å kunne opprettholde norsk landbruksproduksjon i hele landet. Vi har lagt fram forslag som gjelder importvern, interne subsidier og eksportsubsidier, som gjør at Norge kommer til å ta en betydelig del av det ansvaret som skal til for å få til en ny global avtale. 


Mer informasjon

Mer om oppfølgende spørsmål og svar kan leses her:

Møte onsdag den 4. november 2009 kl. 10 (midlertidig)