Fiskebåtredernes Forbund ønsker tiltak fra myndighetene som kan bidra til fornying av havfiskeflåten.
Fiskebåtredernes Forbund (Fiskebåt) foreslår at myndighetene setter i verk tiltak som kan føre til fornying av havfiskeflåten og sikre at verftene beholder kompetansen på bygging av fiskebåter, melder forbundet på sine nettsider.
Konkret vil Fiskebåt ha andreprioritetslån fra Innovasjon Norge til nybygg og at fiskeflåten kommer inn under rederiskatteordningen.
Det er i et brev til flere departementer og Stortingskomiteer at Fiskebåt lanserer tiltakene.
Høy gjennomsnittsalder på båtene
Fiskebåtredernes Forbund mener den største utfordringen for fiskeflåten er manglende evne til fornying av fartøyene. Dette skyldes en kombinasjon av sterkt økende byggekostnader, store ekstraordinære utgifter til strukturering (kvotekjøp) og manglende muligheter til å bygge opp egenkapital i fiskebåtrederier.
Gjennomsnittsalderen for havfiskeflåten nærmer seg nå 20 år, og er henholdsvis 16 år for ringnotfartøyer, 18 år for torsketrålere, 19 år for store line- og garnfartøyer og 21 år for pelagiske trålere. Fiskebåtredernes Forbund viser spesielt til at det omtrent ikke har vært kontrahert nye fiskebåter de siste 5 årene, mens det har vært en investeringsboom i offshoreflåten.
– Uheldig strategi
Fiskebåtredernes Forbund konstaterer samtidig at når kontraheringene av nye offshorebåter nå stopper opp, er det raskt en krise under oppseiling i den maritime leverandørindustrien. Det synes å være en god dialog mellom den maritime næringen og myndighetene om utfordringene, men myndighetene har begrensede muligheter til å påvirke utviklingen.
Et av tiltakene som diskuteres er imidlertid å legge forholdene bedre til rette for å sikre finansieringen av allerede inngåtte kontrakter, slik at fartøyene som er kontrahert faktisk blir bygget. Fiskebåtredernes Forbund mener at dette kan være en uheldig strategi på lengre sikt, både for rederiene og verftene, opplyser Fiskebåt.
– Mettet marked
Fiskebåtredernes Forbund vil vise til at positiv inntjening i rederiene er en nødvendig, om ikke alltid tilstrekkelig, forutsetning for å kunne investere i nye fartøyer. Forbundet mener at offentlige støttetiltak for å få bygget flere offshorefartøyer i et allerede mettet marked vil svekke inntjeningen i rederiene i flere år, og det vil da kunne ta enda lenger tid før rederiene igjen er i posisjon til å gjøre nykontraheringer.
I et lengre perspektiv mener Fiskebåtredernes Forbund at det vil være en fordel for den maritime næringen om ikke alle offshorefartøyene som er kontrahert blir bygget.
– Bør stimulere andre segmenter
Fiskebåtredernes Forbund mener at myndighetene i dagens situasjon i stedet bør stimulere til at det blir bygget fartøyer i andre segmenter enn offshoresektoren, og vil konkret foreslå tiltak for å stimulere til fornying i fiskeflåten. Forbundet vil vise til at Staten ved tidligere ”verftskriser” har iverksatt tiltak overfor fiskeflåten for å stimulere til kontraheringer. Dette har gitt norske verft kompetanse på bygging av fiskebåter, og det er også bygget en rekke fiskefartøyer for eksport til andre land.
Fiskebåtredernes Forbund mener at det er viktig å opprettholde kompetansen ved norske verft for bygging av fiskefartøyer, og dette er også et argument for at myndighetene bør iverksette tiltak nå.
Dramatisk økning i krav til egenkapital
Fiskebåtredernes Forbund fremhever at kravet til egenkapital ved nyinvesteringer i fiskeflåten har økt dramatisk de siste årene. Det skyldes både at finansieringsinstitusjonene stiller strengere krav, og at nybyggingsprisen for skip har eksplodert.
Den norske maritime industrien har de siste årene tilpasset seg inntjeningen i oljevirksomheten, og det synes ikke som om kostnadsbevisstheten alltid er like stor i den sektoren sammenlignet med den virkeligheten som for eksempel fiskeflåten må forholde seg til. Forbundet håper derfor at nedkjølingen i maritim sektor også vil føre til større konkurranse om nybyggingskontrakter, og reduserte priser for bygging av fiskefartøyer.
Uansett vil kravet til egenkapital fortsatt være en betydelig utfordring for fornyingen av fiskeflåten, samtidig som Deltakerloven legger klare begrensinger på muligheten til å hente inn ekstern kapital til fiskebåtrederier.
Forbundet mener derfor at det er nødvendig å etablere ordninger som gjør det mulig å styrke egenkapitalen i rederiene, i tillegg til ordninger som reduserer kravet til egenkapital.
Forslag til tiltak
Fiskebåtredernes Forbund vil foreslå at Innovasjon Norge eller annen offentlig instans får anledning til å gi ordinære 2. priorititetslån til finansiering av nybygg i fiskeflåten, opplyser Fiskebåt.
Forbundet mener konkret at Innovasjon Norge bør kunne gi inntil 20 prosent av byggesummen som 2. prioritetslån, etter at ordinær bankfinansiering er på plass. En slik ordning vil redusere behovet for egenkapital ved bygging av fiskefartøyer, og relativt raskt bidra til at planlagte prosjekter kan realiseres. I tillegg vil en slik ordning stimulere rederiene til å planlegge nyinvesteringer, skriver Fiskebåt, som også mener at ordningen bør bli operativ allerede i 2010.
Fiskebåtredernes Forbund mener at fiskeflåten må komme inn under den særskilte rederiskatteordningen, og kan ikke se at det finnes argumenter for å holde fiskebåtrederier utenfor denne ordningen, skriver forbundet på sine nettsider.
Alternativt må avskrivingssatsen for fiskefartøyer økes fra 14% til 20%. Fiskebåtredernes Forbund viser i denne forbindelse til at avskrivingssatsen for skip, som en direkte konsekvens av etableringen av rederiskatteordningen i 1996, ble redusert fra 20 prosent til 14 prosent noen år senere.
Finansdepartementet argumenterte i 1996 for at fiskeflåten burde få beholde 20 prosent som avskrivingssats, og begrunnet dette med større slitasje for fiskefartøyer, og at fiskeflåten ikke kom inn under rederiskatteordningen, men forslaget ble ikke tatt til følge.
Frykt for ekspansivt budsjett
Fiskebåtredernes Forbund gir i brevet uttrykk for frykt for at statsbudsjettet er for ekspansivt, og at det kan føre til press på renter og kronekurs. Forbundet ser samtidig at det kan være vanskelig å endre på dette i årets budsjett, men vil oppfordre myndighetene om å ta dette alvorlig i arbeidet med revidert nasjonalbudsjett og kommende statsbudsjett.
Det er nå nødvendig å fokusere på næringslivets konkurranseevne fremfor nye kostnadsdrivende reformer i offentlig regi, uttaler forbundet.