– Vi skal ikke spise scampi for det ødelegger regnskogen, og når vi fanger tunfisk, havner flere delfiner i garnet samtidig. Hvilken fisk kan vi egentlig spise med god samvittighet?
Forbruk handler ikke lenger bare om pris, vi ønsker også at det skal være bærekraftig og ikke skade naturen, melder Forbrukerrådet. Men noen ganger er det så komplisert å være forbruker at vi ikke vet hvordan vi best kan bidra. Slik som når vi handler mat. Vi nordmenn spiser 88 000 tonn sjømat i året, omtrent 24 kilo per person. En stor andel av dette kommer fra utrydningstruede fiskeslag eller arter som fiskes på en ødeleggende måte.
Miljøvennlig
I jakten på den gode samvittigheten har Forbrukerrådet fått hjelp av World Wildlife Fund for Nature (WWF) som nylig har gitt ut en egen sjømatguide ved å dele de vanligste sortene inn i tre kategorier. Først og fremst grønt som sier du kan spise med god samvittighet.
Deretter følger gult som sier spis, men still kritiske spørsmål til fiskehandleren om fisken er fanget lovlig og hvor, før den røde fy-lista presenterer artene du rett og slett bør holde deg unna.
Men bryr vi forbrukere oss egentlig om det hvis vi vil kose oss med steinbit og kveite i stedet for en hverdagslig makrell eller sei en fredag kveld? Folk flest spiser jo det de vil ha, eller?
Ifølge marinbiolog Nina Jensen i WWF, er ønsket om å mobilisere forbrukeren til å tenke samvittighet og miljø når vi står i fiskedisken, nettopp målet.
Miljømerket
– Vi vil at det skal nå ut mye bredere. Forbrukeren må ta mer bevisste valg ut fra reelle muligheter til å påvirke, ikke minst konsentrere seg om artene som er listet på grønt. Det finnes masse fisk du kan spise med verdens beste samvittighet, men det er vanskelig for forbrukeren å navigere. Derfor jobber vi nå med alle kjedene for å prøve å få dem til ikke å selge det som står på rødt, samtidig som vi vil ha fisken miljømerket med Debio-merket. På den måten vil vi få tilpasset en bedre og mer bærekraftig forvaltning. I dag er veldig lite fisk miljømerket, faktisk bare Findus fiskepinner. Det er foreløpig så lite fokus på dette at veldig få gjør noe, sier Jensen.
Likevel er Norge blant de fremste leverandørene av miljømerket fisk.
– Men vi må bli flinkere til å promotere. Det er en mengde tilpasninger som må til fiskemessig, og veldig få er gode på å dokumentere prosessen fra fisken fanges til den ligger i fiskedisken.
– Ut ifra hvilke kriterier har dere valgt inndelingen?
– Først og fremst har vi undersøkt hvordan det står til med selve fiskebestanden for eksempel steinbit, og om arten er forvaltet på en bærekraftig måte. Videre har vi sett på hva slags effekt fiskene har på økosystemet, hvordan selve fisket foretas og hvorvidt det skjer på en måte som skader havmiljøet. Vi har rett og slett tilegnet oss kunnskap om bestanden og vurdert om fisket er gjennomført på en forsvarlig måte, opplyser Jensen.
Ødelagte korallrev og bifangst
– Hva vil det egentlig si at fisken fiskes på en ødeleggende måte?
– Det dreier seg om fiskemetoder som brukes for å fange fisk. Mange er veldig ødeleggende. Over femti prosent av norske kjempekorallrev blir ødelagt på grunn av bunntråling. Fiske ved bruk av cyanid og dynamitt som benyttes til å skremme opp fisken, gir også betydelige skader på verdens korallrev. En del fiskemetoder er dessuten forbundet med store mengder bifangst, ved at du ikke bare får opp den ene fiskearten du er ute etter, men også annet. Med sverdfisk og tunfisk får man for eksempel skilpadder, delfiner og annet med i garnet, sier Jensen.
– Hva kan gjøres for å forhindre dette?
– Blant flere tiltak er å feste skremmetråder på fiskelinene. Samt rister eller skremmeinnretninger for å hindre at sjøpattedyr beveger seg inn i redskapene.
Kunnskap til fiskeforhandleren
Jensen ønsker seg også bedre kunnskap hos fiskeforhandlerne.
– De må tenke på en måte som stiller spørsmålene videre fra forbruker tilbake til fiskebåten.
Spørsmål om fisken er lovlig fanget er veldig vanskelig å svare på. Men det er viktig å få fram kunnskap og dokumentasjonen på hvor fisken kommer fra.
Vet for eksempel vedkommende om arten er fisket eller oppdrettet på en måte som skader havmiljø, eller har bidratt til spredning av lakselus? Det er helt enkle tiltak som bør til for å bedre kunnskapsnivået.
Overfiske
Et av hovedproblemene er likevel, ifølge Jensen, overfiske. Det tas ut for mye fisk i forhold til hva som kan reproduseres.
– Overfisking er blitt et kjempeproblem. Nå er mellom åtti og nitti prosent av EUs fiskerier kollapset. I Canada kollapset fiskeriet fullstendig på nittitallet, noe de taper milliarder på.
Et godt eksempel på ovennevnte problem er den mest populære fisken blant nordmenn, nemlig torsk. Mens det tidligere ikke var noe problem å få tak i torsk i Oslofjorden, er det ifølge Jensen nesten ikke lenger mulig. Og torsken i Nordsjøen står det veldig dårlig til med.
– Dette er en konsekvens av at vi fisker for mye. I Norge spiser vi mest norsk torsk fra Barentshavet, som er verdens største gjenværende torskebestand og som er godt forvaltet. Det finnes ca. 23 ulike torskebestander i verden, men kun den i Barentshavet det står bra til med. Dette er en konsekvens av at verden ikke forvalter fisken på en skikkelig måte. Men det finnes også eksempler på dårlig norsk forvaltning - hummer og kysttorsk er kanskje de verste i klassen. Miljø, fiskebestandene og fiskerne ville alle tjent på en god forvaltning, som gir et høyere uttak på sikt, mener Jensen.
Økologisk fisk
– Er det realistisk å tro at nordmenn dropper gourmetfisk fra den røde lista og konsentreres oss kun om fisk på den grønne, til nød den gule?
– Hvis vi ønsker å spise fisk i fremtiden, og at våre barn og barnebarn skal ha tilgang på fisk, er det viktig at vi alle tar bevisste valg i forhold til hva vi spiser og kjøper. Ved å styre unna de røde artene i noen år, kan man nyte godt av dem i fremtiden. Men da må overfisket stanser, fiskemetodene bli bedre og mer miljøvennlig, og forvaltningen må styrkes.
Nå håper marinbiologen at kjedene har tatt dilemmaet på alvor.
– Mange kjeder har gått fra totalt fravær av retningslinjer til å sette det høyt på dagsordenen, og flere har bevisst fjernet truet fisk fra sortimentet.
– Hva med økologisk fisk, hvorfor skal vi betale trippel pris for den?
– Fordi den er helt uten skadelig påvirkning i form av kjemikalier. Den blir dyrere på grunn av produksjonsformen. For en oppdrettsfisk stilles det mye strengere krav til fiskefôret. Dersom fiskeproduktene er merket med det økologiske Debio-merket eller miljømerket MSC,kan de kjøpes trygt med tanke på miljøet.
Økologisk produksjon generelt, gjør rett og slett en solid innsats for å ta hensyn til naturen, sier marinbiolog Nina Jensen.
Kilde: Forbrukerrådet. Også publisert i Forbrukerrapporten oktober 2009.
