En felles database for navn på havområder er mangelvare. Dette skal Statens kartverk Sjø nå gjøre noe med.
Med økt aktivitet i havområdene har behovet for en slik database og en enhetlig forvaltning av navnene meldt seg. Mens man i dag finner stedsnavn på land i Sentralt stedsnavnregister (SSR), er navn på havområder spredt i en rekke forskjellige kilder som brukergrupper har ulik tilgang til.
Statens kartverk Sjø har derfor tatt initiativet til et prosjekt kalt Navn i havet, der målet er å samle inn eksisterende stedsnavn i havet. Disse skal så lastes inn i SSR, slik at alle brukergrupper enkelt kan få tilgang til dem, melder Statens Kartverk.
– Mange mener noe om navn i havområdene våre, men det er ingen samhandling på dette området. Vi har behov for en samordnet tilnærming til arbeidet med å gjøre ulike kilder til navn på havområder tilgjengelig, sier Trond Skyseth i prosjektets styringsgruppe.
Ulik tilnærming
Navnene som i dag finnes i havet har mer eller mindre oppstått tilfeldig i forbindelse med prosjekter i havområdene. Tromsøflaket og Røstbanken er for eksempel navn på fiskefelt, mens navn som Heidrun og Oseberg refererer til norske olje- og gassfelt.
– Polarinstituttet har dessuten sin egen gode database for navn på Svalbard og Jan Mayen. Disse land- og havområdene har gjerne fått navnene sine etter avdøde geologer og polarforskere, forklarer Inger Tellefsen, som er prosjektleder for Navn i havet.
Hun forteller at navn som oljeindustrien gir til geologiske enheter i dypet ofte blir brukt som stedsnavn i havområdene. Prosjektnavn for oljefelt på kontinentalsokkelen henger også gjerne igjen etter at oljeutvinningen har opphørt.
I tillegg har noen brønner og oljefelt bare et nummer som navn. Basar-08 i Barentshavet er et annet eksempel på en veldig teknisk tilnæring til navnsetting. Enkelte havområder er dessuten navnløse.
– Russerne har foreslått veldig mange navn på havområdene nord for Svalbard. Det er nok mye politikk i stedsnavn, legger Inger Tellefsen til.
Ikke bestemme navn
Navnesaker håndteres i dag innenfor territorialgrensen på 12 nautiske mil, men Navn i havet-prosjektet ønsker å bruke den samme tilnærmingen til havområder som ligger utenfor denne grensen.
– Dette handler derfor ikke om en radikal endring eller ny virksomhet, men om en utvidelse av virkeområdet, forklarer Trond Skyseth, som understreker at prosjektet ikke vil berøre selve navnsettingsprosessen.
– Den bør avgjøres i andre faglige råd som allerede finnes, sier han.
Mer enn skrivemåte
Et forprosjekt til Navn i havet er nå gjennomført, og i løpet av det kommende året skal innsamlingen av eksisterende navn i havet settes i gang. Deretter skal navnene inn i SSR, som er Norges offisielle register over stedsnavn i offentlig bruk.
Når stedsnavnene legges inn i databasen, registreres også opplysninger om språk og språkform, koordinater for posisjon, kommunetilhørighet, temakode for navnetype, vedtakstype, dato for registrering av navnevedtak og i hvilken sammenheng navnet er benyttet.
Statens kartverk har ansvaret med å utvikle og drifte registeret, og ved starten av 2009 var om lag 800 000 stedsnavn med om lag 950 000 skrivemåter registrert i SSR.
SSR er tilgjengelig gjennom Norge Digitalt.
