Oslofjordtorsken sørger for at avkommet har kort vei til Operaen og Aker brygge, fremfor friskt vann og rikelig med mat i ytre strøk.
Mens det knapt er torskeegg å finne i Østfold og Vestfold, er konsentrasjonene høye i indre Oslofjord. Blant annet er det målt godt med torskeegg i havnebassenget mellom Sjursøya og Langøyene, melder Havforskningsinstituttet.
Les også: – Ikke torsk igjen i Ytre Oslofjord 03.12.2009
Noe uventet
– Det var ikke akkurat det vi hadde ventet å finne, sier avdelingsingeniør Sigurd Espeland. Sammen med kollegaer fra Havforskningsinstituttet har han kartlagt gyteområder langs kysten av Sør-Norge.
– En skulle tro at torsken ville gyte i ytre strøk hvor det er langt hyggeligere for torskebarna å vokse opp: Vannet er friskere og det er mer å spise.
Omfattende kartlegging
Det er i forbindelse med ”Nasjonalt program for kartlegging av marine naturtyper” at torskens gytepreferanser er avdekket. Hele norskekysten skal kartlegges, og kyst og fjordstrøk langs sørlandskysten er langt på vei unnagjort. Undersøkelsene i Oslofjorden ble gjennomført både i 2008 og 2009.
– At torsken gyter inne i fjordene har vi sett tidligere også, selv om det kan variere fra fjord til fjord. Det spesielle er at torsken for eksempel ikke gyter inne i Tønsbergfjorden eller Sandefjord, men kun innerst inne i Oslofjorden. Der fant vi mellom 60 og 70 egg per stasjon, forklarer Sigurd Espeland.
Til egginnsamlingen bruker forskerne hovtrekk. Antall egg per stasjon gir et mål på gyteaktiviteten i området. Dataene blir brukt til å beregne lokalisering av gytefelt og disse blir levert til Direktoratet for Naturforvaltning i disse dager. De vil være tilgjengelig for alle på direktoratets hjemmesider.
Stedbunden natur
Espeland ser at det kan virke som et paradoks at indre Oslofjord, som kanskje ikke oppfattes som det ideelle oppvekstmiljø for en sårbar fiskelarve, er torsken viktigste gyteområde. Han ser ikke bort fra at det kan tyde på at fjordområdet er bedre enn sitt rykte.
Den viktigste forklaringen er likevel å finne i kysttorskens stedbundne natur. Kysttorsk er – i motsetning til sin slektning skreien – svært hjemmekjær. Merket torsk blir sjelden fanget mer enn en nautisk mil fra stedet den ble satt ut, uavhengig av hvor mange år som er gått.
– Dette er en overlevelsesstrategi. For en torsk kan det være lønnsomt å gyte i et område hvor eggene ikke ender opp drivende med strømmen. Torsken vet at avkommet er godt tilpasset levekårene der eggene klekkes.
Hver fjord sin torsk
Det er selvsagt også viktig å få spredt genene sine, men det er også knyttet større risiko til et slikt prosjekt, påpeker Sigurd Espeland. Kysttorsken utgjør små og sårbare bestander. Det er mindre sjanse for at eggene overlever i et miljø de ikke er tilpasset.
Forskningen de senere år har vist at kysttorsk består av mange genetisk tilpassede bestander. Det er ikke langt fra at hver fjord har sin bestand.
– De genetiske forskjellene er stort sett svært små, men det kan også være mer fremtredende trekk som ulik alder ved kjønnsmodning. Torsken kan også oppføre seg ulikt uten at det bunner i genetiske forskjeller, forklarer Sigurd Espeland.
Bekymringsfullt i ytre strøk
Han finner det bekymringsfullt at det er så lite gyteaktivitet i de ytre strøkene.
– Enten er det ingen fisk som gyter der, eller så er det veldig dårlig stilt med fisk.
Tendensen til at torsken foretrekker å gyte i indre fjordstrøk er den samme over hele landet. Sør Trøndelag er alt kartlagt, og også her er de høyeste eggkonsentrasjonene å finne innerst i fjordarmer og havnebasseng.
«Nasjonalt program for kartlegging av marine naturtyper» fortsetter foreløpig ut 2010, opplyser Havforskningsinstituttet.
