Nord-Atlanteren er det viktigste havområdet i verden for opptak av klimagassen CO2. Nå viser en ny Science-artikkel at dette sluket for CO2 er mindre effektivt enn tidligere antatt.
Bak Science-arbeidet står flere forskere fra Bjerknessenteret for klimaforskning og Universitetet i Bergen (UiB), sammen med kolleger fra USA, Storbritannia, Tyskland, Frankrike og Spania. Forskerne trodde inntil nylig at Nord-Atlanteren jevnt og trutt tok opp cirka 0,6 gigatonn CO2 fra atmosfæren hvert år, og at dette ville fortsette i uoverskuelig fremtid.
– Nå viser det seg at CO2-opptaket varierer mye år for år, og at CO2 innholdet i overflatevannet stiger fortere enn i atmosfæren. Det siste innebærer at sluket blir mindre effektivt til å fjerne menneskeskapt CO2 fra atmosfæren, sier professor Truls Johannessen som har ledet teamet fra Bjerknessenteret-UiB.
Resultatet er basert på månedlige CO2-målinger i atmosfæren og havoverflaten, fra 2002 til 2007. Dataene hentes inn ved hjelp av instrumenter som er installert om bord på syv handelsskip, og som dekker Nord-Atlanteren på kryss og tvers. Målingene er en del av CarboOcean nettverket.
Mulige årsaker
Science artikkelen styrker forskernes bekymring for havets svekkede evne til ta opp CO2 under global oppvarming. Årsaken er trolig sammensatt. Det kan skyldes en naturlig svinging som følger den nordatlantiske havstrømmen, som har en tiårlig syklus, men mye peker på at i en varmere verden så svekkes havets evne til å absorbere CO2.
– Høyere havtemperatur, lavere PH-verdi, også omtalt som havforsuring, blanding med CO2-rikt dypvann og horisontaltransport fra høyt CO2-område samlet reduserer havets evne til å ta opp CO2, hevder Johannessen.
– Forsterker den globale oppvarmingen
Når havet tar opp mindre CO2, blir konsekvensen at større mengder av klimagassen blir værende i atmosfæren, og dermed forsterker drivhuseffekten. Foreløpige modellresultater utført ved Bjerknessenteret viser at naturens svekkede evne til å absorbere karbondioksid i seg selv kan øke klimagassinnholdet i atmosfæren med inntil 25 prosent mot slutten av århundret. Det tilsvarer mellom 0.5 og 1 grad i økt global temperaturstigning.
– Dette betyr at klimaendringene kan gå fortere enn det vi trodde, sier Johannessen.
Med naturens begrensede evne til å ta opp CO2 i fremtiden, så trengs enda sterkere utslippskutt enn det som gikk fram av den forrige rapporten fra FNs klimapanel for å kunne begrense den globale oppvarmingen til to grader.
Den omtalte artikkelen finner du her: «Tracking the Variable North Atlantic Sink for Atmospheric CO2»
https://www.science.org/doi/abs/10.1126/science.1177394
Mer om CO2 -opptak
- Det er tre forhold som reduserer CO2 -opptak i havet: Intern reorganisering av karbon i havet, økt temperatur og havforsurning som er et resultat av mer CO2 i havet.
- Tidligere modeller som brukes for å beregne klimaendringer anslår at 50 prosent av menneskeskapte CO2-utslipp går ut i atmosfæren, 30 prosent tas opp i havet og 20 prosent bindes opp i vegetasjon.
- Målinger viser at CO2-opptaket i Nord-Atlanteren er redusert fra 32 prosent i 1960 prosent til 26 prosent i dag. Tilsvarende har opptaket i atmosfæren gått opp med 5 prosent og opp 1 prosent i vegetasjon på land.
- I 1960 var de menneskeskapte CO2-utslippene 3, 6 gigatonn, i 1990 4, 5 gigatonn og i 2008 8, 7 gigatonn. Hvis økningen fortsetter vil en i 2100 ha et utslipp på mer enn 20 gigatonn.
Kilde: På Høyden, UiBs nettavis.
