Fant flere koraller i Hardangerfjorden

Bambuskorall og blålange. Foto: Havforskningsinstituttet

En skog av bambuskorall og dyphavsartene brisingstjerne og kjøttkorall var noe av det forskerne observerte da de var på tokt i Hardangerfjorden i slutten av november.

På den første lokaliteten, der Onarheimfjorden møter Kvinnheradfjorden, ble forskerne møtt av en bambuskorallskog på sandig mudderbunn. Dette er en type korallskog (”coral garden”) som blir klassifisert som truet og i nedgang av Ospar-konvensjonen, opplyser Pål Buhl-Mortensen på Havforskningsinstituttets nettsider.

Fjordøkologiprosjektet Epigraph

Årets bunnkartleggingstokt i regi av kyst- og fjordøkologiprosjektet Epigraph utvidet vår kjennskap om kjerneområdet til bambuskorall i Hardangerfjorden vesentlig i forhold til observasjonene som ble gjort i fjor. Denne korallen kan forekomme i tette lokale bestander i dype åpne fjorder, mens den er relativt sjelden utenfor.

Bambuskorallen, Isidella lofotensis, hører til gruppen leddkoraller og er vertskap for reker, amphipoder og andre smådyr. Blålange ser også ut til å trives i dette habitatet.

Dyphavsarter

Til sammen ble det gjort videoopptak langs 33 transekter (”linjer”) i Hardangerfjorden fra Sniltvedtsøy og inn til Utne på dette toktet. Et av målene med toktet i år var å dokumentere korallrev i den innerste halvdel av Hardangerfjorden.

– Det er kjent fra tidligere at det finnes korallrev så langt inne som ved Jondal. Disse opplysningene foreligger som grove geografiske posisjoner som gjør lokalisering vanskelig. Vi brukte en god del tid på leting, men måtte til slutt gi opp forsøket på å finne korallrev der. Her må det til bedre analyser av dybdedata samt nye målrettede videoundersøkelser, opplyser Buhl-Mortensen.

Brisingstjerne (Brisingella coronata) og kjøttkorallen (Anthomastus grandiflorus) ble observert på flere lokaliteter. Dette er dyphavsformer som trives i dypt atlanterhavsvann.

Kjøttkorallen er aldri observert i så store tettheter i Norge som på dette toktet.

Også sjøkreps (Nephrops norvegicus) ble observert på flere lokaliteter, og ved et tilfelle landet Campoden (kameraet) rett foran en hule med en nysgjerrig kreps.

(Artikkelen fortsetter under bildet).
Eremittkrepsen Pagurus prideauxi med sjøanemonen Admasia palliata. Foto: HavforskningsinstituttetEremittkrepsen Pagurus prideauxi med sjøanemonen Admasia palliata. Foto: Havforskningsinstituttet

Elever på tokt

Hardangerfjorden er kjent for sitt marine artsmangfold. Epigraph-prosjektet forsøker å beskrive sammenhengene mellom de ulike økosystemene i fjorden. Derfor er kartlegging av naturtypene på havbunnen en viktig del av prosjektet, og årets bunnkartleggingstokt startet der hvor fjorårets tokt avsluttet.

– I år som i fjor hadde vi med oss elever fra Kvinnherad videregående skole. Elevene vil bruke erfaringene fra toktet til å skrive en rapport og en avisartikkel, opplyser Pål Buhl-Mortensen ved Havforskningsinstituttet.