For første gang er det lagt frem en felles norsk-russisk miljøstatusrapport for Barentshavet.
Miljøtilstanden i Barentshavet er i store trekk tilfredsstillende. Det knyttes likevel bekymringer til effekter av klimaendringer, pågående spredning av fremmede arter, skader på grunn av tråling og fremdeles lavt nivå på noen kommersielle fiskebestander på grunn av tidligere intensivt fiske. Det ventes betydelig økning i petroleumsvirksomhet og skipstrafikk.
Det opplyser Fiskeri- og kystdepartementet i en pressemelding.
For første gang er det gjort en vurdering av den samlede miljøtilstanden i Barentshavet av en bredt sammensatt gruppe av norske og russiske eksperter. Over 130 eksperter fra 20 norske og ni russiske institusjoner har deltatt i utredningen, som er blitt til som ledd i det norsk-russiske miljøvernsamarbeidet med aktiv medvirkning fra fiskerimyndighetene. Fra norsk side har Norsk Polarinstitutt og Havforskningsinstituttet ledet arbeidet. Rapporten tar for seg alle deler av økosystemet, inkludert klima og menneskelig påvirkning.
Russiske myndigheter ser på arbeidet med denne rapporten som en start på utarbeidelse av en russisk forvaltningsplan for den russiske delen av Barentshavet.
I store trekk er miljøtilstanden i Barentshavet god. Mye av det urapporterte og illegale fiskeriet som foregikk tidligere er nå sterkt redusert, og de store fiskebestandene er på høye nivåer. Barentshavet er også et relativt rent havområde, men forurensning i betydelig grad finnes i arter som lever øverst i næringsnettet, som isbjørn og enkelte sjøfugler.
Noen bekymringsfulle utvikingstrekk i økosystemet er:
- Svikt i reproduksjon hos de islevende artene ringsel, klappmyss og grønlandssel som kan være de første synlige effekter av klimaendringer på økosystemet i Barentshavet.
- Omfattende bestandsnedgang hos flere sjøfuglarter i den sørvestlige delen av Barentshavet.
- Det pågår spredning av fremmede arter i havområdet, og utbredelsen av kongekrabbe og snøkrabbe øker raskt.
- Bunndyrsamfunn blir skadet av tråling.
- Noen kommersielle fiskebestander er fortsatt på et lavt nivå
Barentshavet står på dørterskelen til olje-og gassalderen. I løpet av de neste seks årene planlegges det i tillegg til oppstart av gassfeltet Shtokman, og fire eller fem andre oljefelt. Samlet produksjon er forventet å nå over 30 millioner tonn olje og 130 milliarder kubikkmeter gass innen 2020. I tillegg kan Barentshavet bli en betydelig transportvei for olje fra store deler av Russland. Det forventes at russiske lasteterminaler utbygges til å håndtere en kapasitet på 125 millioner tonn olje i året, og mengden olje som transporteres gjennom området kan derfor øke betydelig fra dagens nivå på ti millioner tonn.
Den største menneskelige påvirkningen er i dag fiskeriaktiviteteten, men i fremtiden forventes det at miljøet i Barentshavet i økende grad også vil påvirkes av klimaendringer og forsuring av havet. Samtidig vil fiskeriaktivitetene ligge på et høyt nivå, og aktivitet i olje-og gassektoren og skipstrafikk vil øke. Den samlede påvirkningen av alle disse faktorene kan bli betydelig og innebære store og irreversible forandringer knyttet til fiskebestander og andre deler av økosystemet. For å møte endringene, og samtidig holde på dagens relativt gode miljøtilstand, kreves det skjerpet overvåking av miljøet og en koordinert norsk-russisk innsats innen miljøovervåking og forvaltning.