Verdenshavene trues av forsuring. Spørsmålene er mange, men det fins få svar - og liten tid til å handle, advarer forskere. Nå vil de varsle verdensopinionen om alvoret i utviklingen.
Forskningsinstitusjoner i tilsammen ni europeiske land, blant dem Norge, ønsker å øke bevisstheten og kunnskapen om problemet med forsuring av verdenshavene, melder Fiskeridirektoratet.
I dag, 10. desember, lanserer organisasjonen en kampanje, blant annet i form av en faktabrosjyre beregnet på politikere og andre sentrale samfunnsaktører, som oppsummerer dagens kunnskap om temaet og status for forskningsinnsatsen som pågår for å øke vår forståelse for hva som er i ferd med å skje.
Lite kjent
Konsekvensene av menneskenes bruk av fossile brennstoffer (kull, olje og naturgass) i forhold til global oppvarming er i dag godt kjent av de fleste.
Forsuring av verdenshavene er imidlertid en annen og langt mindre kjent effekt av det faktum at anslagsvis 79 millioner tonn kulldioksid (CO2) slippes ut i jordens atmosfære hver dag. Problemet skyldes ikke bare bruk av fossile brennstoffer. Andre «syndere» i regnskapet er blant annet avskogning og fremstilling av sement.
Siden begynnelsen af den industrielle revolusjon er omkring en tredjedel av den kulldioksid som er sluppet ut i atmosfæren, blitt tatt opp av verdenshavene. Dette har bidratt til å dempe den globale oppvarmingen som står i sterk fokus i dagens politiske bevissthet, og som er hovedtema under den store, internasjonale klimakonferansen som i disse dager pågår i København.
Men faktum er at dersom havene ikke hadde opptatt all denne kulldioksiden, ville konsentrasjonen av kulldioksid i luften ha vært vesentlig høyere, og den globale oppvarmingen adskillig mer dramatisk enn hva vi nå opplever. Hva skjer den dagen verdenshavene er «mettet» og ikke lenger er i stand til å absorbere CO2–utslippene?
Når CO2 oppløses i sjøvann inntrer kjemiske forandringer, blant annet en forminskning af pH-verdien. Selv om man med stor sikkerhet kan forutsi utviklingen av de kjemiske forandringene i havene, vet man idag fortsatt ikke særlig mye om hvordan de marine økosystemene påvirkes av disse endringene.
En opplagt følge av utviklingen er at organismer som koralldyr, skjell og snegler vil få problemer med å danne skjelett eller skall av kalk. Dessuten vil skall og skjeletter av disse organismene oppløses dersom havenes pH-verdi synker for mye. Nå er imidlertid forskerne sterkt bekymret over hvilke følger forsuringen vil få for primærproduksjonen – for eksempel dyreplankton – i det marine miljøet.
EPOCA
EU-projektet EPOCA (European Project on Ocean Acidification) ble påbegynt i juni 2008 med et overordnet mål om å studere de biologiske-, økologiske-, biokjemiske- og samfunnsmessige konsekvenser av havforsuringen.
– Vi har mange spørsmål, få svar - og vi har svært liten tid til å handle, advarer forskerne bak faktabrosjyren.
Les mer:
Les mer og last ned brosjyren på hjemmesiden til EPOCA
