- Uegnet til yrkesfiske

Del saken

I rapporten etter Marina-forliset, slår Havarikommisjonen fast at båten ikke fylte kravene i Nordisk Båtstandard for yrkesbåter.

Havarikommisjonen kommer i rapporten, med krass kritikk av båtprodusent.

Sjarken Marina sank utenfor Andøya i Nordland 2 mars 2009. Et russisk lasteskip ble først mistenkt for å ha kollidert med sjarken, men senere ble det avklart at dette skipet bare hadde gjort en brå unnamanøver for å unngå kollisjon med en annen båt den aktuelle dagen.

Statens Havarikommisjon for Transport mener at sjarken hadde kritisk dårlig stabilitet på ulykkestidspunktet, blant annet som følge av for mye last liggende løst på dekk. Havarikommisjonen konkluderer med at sjarken sank uten å kantre.

Havarikommisjonen peker også på uheldige plasseringer  av luftinntak til motorrom, dårlig drenering fra dekk, og dekksluker som ikke var i samsvar med kravene.

Havarikommisjonen peker også på at til tross for at speedsjarken av typen Viksund 900 var typegodkjent som fritidsbåt, så ble den markedsført av båtprodusenten som en båt med yrkesbåtens bruksegenskaper.

Kommisjonen har også kommet med en rekke sikkerhetstilrådinger etter ulykken. Havarikommisjonens konklusjoner og sikkerhetstilrådinger kan leses nedenfor.

Konklusjoner

Havarikommisjonen sammenfatter undersøkelsen av Marinas forlis med følgende konklusjoner:

1. På ulykkestidspunktet hadde Marina kritisk dårlige stabilitetsegenskaper som følge av lite innebygd stabilitet, for mye last på dekk og løs fisk på dekk. Av andre byggetekniske mangler, i forhold til kravene som stilles til yrkesfartøy, vil havarikommisjonen peke på den uheldige plasseringen av luftinntak til motorrommet, ikke tilfredsstillende standard på dekkslukene og mangelfull drenering fra dekk.

2. Kritisk dårlige stabilitetsegenskaper på ulykkestidspunktet i kombinasjon med den uheldige plasseringen av luftinntakene førte med stor sannsynlighet til vannfylling av motorrommet, noe som igjen førte til at Marina sank i løpet av kort tid. Det var normale værforhold for årstiden.

3. Marina hadde for dårlig innebygd stabilitet i forhold til kravene som stilles til fiskefartøy da fartøyet ble levert nytt i 1999. Det ble ikke utarbeidet stabilitetsberegninger som avdekket dette verken da fartøyet var nytt eller i forbindelse med ombygging av fartøyet. Marina oppfylte ikke kravene i Nordisk Båtstandard for yrkesbåter i forhold til stabilitet, luftinntak, dekksluker og drenering fra dekk. Fartøyet var derfor uegnet som yrkesbåt.

4. Speedsjarken var typegodkjent som fritidsbåt, men ble brukt som yrkesbåt.

5. Til tross for at Viksund 900 Speedsjark kun var ”CE -merket” som fritidsbåt, ble den markedsført av båtprodusenten som en båt med yrkesbåtens bruksegenskaper og fritidsbåtenes komfort. Båtprodusenten solgte fartøyet til en yrkesfisker, og gjennom sin begjæring om utstedelse av identitetsbevis bekreftet produsenten at
fartøyet var en fiskebåt selv om produsenten ikke hadde gjennomført de nødvendige stabilitetsberegninger.

6. Det var ingen vurdering eller kontroll, verken i Sjøfartsdirektoratet, Fiskeridirektoratet eller Skipsregistret, om fartøyet tilfredsstilte de aktuelle byggetekniske sikkerhetskrav for yrkesbåt før Marina fikk typebetegnelsen fiskefartøy i de offisielle dokumenter og registre.

7. I forbindelse med omsetning av fartøyet ga typeidentifikasjonen 'fiskefartøy' i identitetsbeviset, merkeregisteret og Norsk Ordinært Skipsregister kjøperne det inntrykk at fartøyet kunne brukes som yrkesbåt for fiskere.

8. Den oppblåsbare redningsflåten ble funnet uløst på styrhustaket. Forliset skjedde trolig raskt og fiskeren fikk ikke tatt i bruk viktig redningsmiddel som ville ha økt overlevelsesmuligheten. For fiskefartøy med største lengde under 10,67 meter stilles det ikke krav til at oppblåsbare redningsflåter skal ha hydrostatisk utløser.

Dette er den del av fiskefartøyene der det er mest vanlig med kun en person ombord under fiske. Alenefiskere har begrensede muligheter til å iverksette alle livreddende tiltak enn der det er flere ombord.

9. Med virkning fra 1. januar 1992 innførte Sjøfartsdirektoratet detaljerte regler om bygging av fiskefartøy med største lengde mellom 6 og 15 meter, herunder krav til stabilitet. Fartøy med lengde mellom 6 og 10,67 meter (35 fot) er imidlertid ikke gjenstand for periodisk myndighetskontroll verken når fartøyet er nytt eller etter at det er satt i drift.

10. Gjennom kampanjer med uanmeldte tilsyn har Sjøfartsdirektoratet de senere årene hatt betydelig fokus på sikkerhetsutstyret om bord i sjarkflåten. Det har imidlertid ikke vært tilsvarende fokus på byggetekniske forhold.

Sikkerhetstilrådinger

Undersøkelsen av ulykken har avdekket 6 områder hvor havarikommisjonen anser det som nødvendig å fremme sikkerhetstilrådinger som har til formål å forbedre sjøsikkerheten.

Sikkerhetstilråding SJØ nr. 2009/23T
Undersøkelsen av forliset med Marina har avdekket at Viksund 900 Kombisjark ikke tilfredsstiller kravene i Nordisk Båtstandard, 1990, for yrkesbåter under 15 meter og at fartøyet ikke er egnet som fiskefartøy. Fortsatt drift med denne båttypen som yrkesbåt utgjør en fare for nye, fremtidige alvorlige ulykker innen sjarkflåten.

Havarikommisjonen tilrår at E. Viksund Båtbyggeri AS informerer alle eiere av fartøy avt ypen Viksund 900 Kombisjark, samt eiere av eventuelle andre speedsjarker levert fra samme produsent hvor det ikke kan dokumenteres overensstemmelse med relevante forskrifter, om hvilke forutsetninger og begrensninger som gjelder for bruk av disse fartøyene. Dette innebærer også å informere eierne om at fartøy av denne typen ikke bør benyttes som yrkesbåt.

Sikkerhetstilråding SJØ nr. 2009/24T
Marina hadde identitetsbevis hvor fartøyet var gitt typebetegnelsen ”6D Fiskefartøy”, og registrert i Fiskeridirektoratets merkeregister og i Norsk Ordinært Skipsregister som fiskefartøy uten at fartøyet faktisk oppfylte kravene i Nordisk Båtstandard for yrkesbåter. Feilaktig typeidentifikasjon og registrering i relevante registre kan blant annet bidra til at det blir omsatt brukte fartøy som ikke har forventet sikkerhetsstandard. Dette kan igjen føre til at ny eier opererer fartøyet på en sikkerhetsmessig uforsvarlig måte. Havarikommisjonen tilrår at Sjøfartsdirektoratet, Fiskeridirektoratet og Skipsregistrene kontrollerer og eventuelt korrigerer typebetegnelsen på fartøy av typen Viksund 900 Kombisjark, samt eventuelle andre speedsjarker levert fra samme produsent, hvor det ikke kan dokumenteres overensstemmelse med relevante sikkerhetsforskrifter.

Sikkerhetstilråding SJØ nr. 2009/25T
Utstedelsen av identitetsbeviset, hvor Marina ble gitt typebetegnelsen ”6D Fiskefartøy”, ble foretatt av Sjøfartsdirektoratet på grunnlag av begjæring fra båtprodusenten, uten at det ble kontrollert om fartøyet faktisk var et fiskefartøy som oppfylte kravene i Nordisk Båtstandard for yrkesbåter. Utstedelsen av identitetsbeviset førte til at Marina ble registrert i Fiskeridirektoratets merkeregister og Norsk Ordinært Skipsregister som fiskefartøy. Ved omsetning av fartøyet ga typeidentifikasjonen 'fiskefartøy' i identitetsbeviset, merkeregisteret og Norsk Ordinært Skipsregister kjøperne det inntrykk at fartøyet kunne brukes som yrkesbåt for fiskere.

Havarikommisjonen tilrår at Sjøfartsdirektoratet i samarbeid med Fiskeridirektoratet og Skipsregistrene vurderer å innføre en kontrollordning som sikrer at fartøy ikke identifiseres og registreres med typebetegnelse før det er dokumentert at relevante sikkerhetskrav er tilfredsstilt. Kontrollordningen bør inkludere at det fremlegges skriftlig bekreftelse fra båtprodusenten om at fartøyet er bygget i samsvar med relevante sikkerhetsforskrifter.

Sikkerhetstilråding SJØ nr. 2009/26T
Som nybygg tilfredsstilte ikke Marina kravene i Nordisk Båtstandard for yrkesbåter i forhold til stabilitet, luftinntak, dekksluker og drenering fra dekk. Ombyggingen av fartøyet reduserte fartøyets innebygde stabilitet ytterligere. Dårlig stabilitet og uheldig plassering av luftinntaket til motoren hadde avgjørende betydning for forliset.

Havarikommisjonen tilrår Sjøfartsdirektoratet, i tillegg til å kontrollere utstyrsmessige forhold, også fokuserer på byggetekniske forhold i forbindelse med tilsyn av sjarker med største lengde opptil 10,67 meter (35 fot).

Sikkerhetstilråding SJØ nr. 2009/27T
Generelt vil dekkslast ha negativ innvirkning på et fartøys stabilitet enn om lasten tas ned i rommet under dekk. Når dekkslasten ikke er sikret mot forskyvning kan dette føre til at fartøyet får slagside eller i verste fall kantrer. Når fartøyet krenger øker faren for at åpninger kommer under vann slik at fartøyet fylles.

Havarikommisjonen tilrår fiskerne å sette seg inn i operasjonsbegrensningene som er gitt av fartøyets byggetekniske standard, herunder begrensningene som følger av fartøyets innebygde stabilitet. Last på dekk må unngås dersom det ikke er dokumentert med stabilitetsberegninger at dekkslast er trygt. Dersom stabilitetsberegningene viser at fartøyet tåler last på dekk bør binger, containere, kasser eller lignende benyttes slik at lasten ikke kan forskyve seg.

Sikkerhetstilråding SJØ nr. 2009/28T
Marina var utstyrt med oppblåsbar redningsflåte, men uten hydrostatisk utløser. Hydrostatisk utløsermekanisme vil øke sannsynligheten for at flåten utløses og gjøres tilgjengelig ved et forlis, og dermed øke muligheten for å overleve når ulykken først er ute. For fiskefartøy med største lengde under 10,67 meter stilles det ikke krav til at oppblåsbare redningsflåter skal ha hydrostatisk utløser. Dette er den del av fiskefartøyene det vanligvis er kun en person ombord under fiske. Forliset skjedde trolig raskt og alenefiskere har begrensede muligheter til å iverksette alle livreddende tiltak i forhold til om det er flere ombord.

Havarikommisjonen tilrår Sjøfartsdirektoratet å vurdere å innføre krav om hydrostatisk utløser på oppblåsbare redningsflåter på fiskefartøy med største lengde under 10,67 meter (35 fot) slik det er krav om for fartøy på 10,67 meter og over.
 
Les mer:
Hele rapporten kan lastes ned fra Havarikommisjonens nettsider:

Rapport om undersøkelse av sjøulykke - Fiskefartøyet Marina forlist 2. mars 2009 (pdf - 1.79 MB)