- Konstruktivt møte med statsråden

Del saken

- Vi opplevde dagens møte med fiskeri- og kysminister Lisbeth Berg-Hansen som godt og konstruktivt, sier Fiskebåt-direktør Audun Maråk.

Les også: Fiskarorganisasjonar møter Berg-Hansen 11.01.2009

Blant sakene som ble tatt opp, var rammene for fornying av flåten, reguleringssaker og strategien i internasjonale forhandlinger, melder Fiskebåtredernes Forbund (Fiskebåt) på sine nettsider.

Det var styreleder Inge Halstensen og direktør Audun Maråk sammen med styremedlem Yngve Myhre, som hadde møtet med fiskeristatsråden.

- Møtet gir grunnlag for forventninger om et godt samspill mellom politisk ledelse i departementet og næringen, sier Maråk.

Fornying av flåten

Fiskebåtrerpesentantene viste til at det er et oppdemmet behov for fornying av fiskeflåten. Fiskebåtredernes Forbund registrerer en interesse i havfiskeflåten for å fornye flåten, forutsatt at de politiske og økonomiske rammebetingelsene er tilstede. Myndighetene kan bidra til å utløse potensialet gjennom enkle tiltak.

Fiskebåt-delegasjonen poengterte at finansieringsrammene bør forbedres. De viste til at skjerpede krav til egenkapital er en betydelig utfordring for fornying av fiskeflåten, samtidig som Deltakerloven legger klare begrensinger på muligheten til å hente inn ekstern kapital til fiskebåtrederier. Egenkapitalsituasjonen i fiskebåtrederiene er svekket, blant annet som følge av en storstilt egenfinansiert kapasitetstilpasning. Forbundet mener at det er nødvendig å etablere ordninger som styrker egenkapitaldekningen i rederiene, i tillegg til ordninger som reduserer kravet til egenkapital ved fornying.

Fiskebåtredernes Forbund har derfor foreslått at Innovasjon Norge eller annen offentlig instans får anledning til å gi ordinære 2. prioritetslån til finansiering av nybygg i fiskeflåten. Forbundet mener at inntil 20 prosent av byggesummen bør kunne gis som 2. prioritetslån, etter at ordinær bankfinansiering er på plass. En slik ordning vil relativt raskt kunne bidra til at planlagte prosjekter kan realiseres. Samtidig vil økt bygging av fiskefartøy bidra positivt for verftsindustrien.

Positive miljøeffekter

Miljøeffekten ved fornying er betydelig, mener forbundet. Fiskebåtredernes Forbund har tidligere dokumentert den miljøgevinsten en fornying og strukturering av fiskeflåten vil gi.

Vi har fått en kraftig reduksjon i utslipp av CO2 og NOx som følge av strukturering, og den vil forbedres ytterligere ved en fornying i flåten, mener forbundet.

I tillegg blir det en betydelig reduksjon av utslipp fra kjølemedier i fiskeflåten. En SINTEF-rapport viser at utslipp av kjølemedier slår kraftig ut i miljøregnskapet. Nye kjøle- og fryseanlegg baserer seg på CO2 eller NH3 som kjølemedier. Disse har liten eller ingen negativ klimaeffekt.

- Fartøyrammene bør gjennomgås, sa Fiskebåt-representantene.

Dagens begrensninger bør evalueres

Fiskebåtredernes Forbund konstaterer at begrensningene i størrelsesparametrene kan hindre fornying i flåten. Forbundet vil spesielt peke på begrensningen i adgangen til å ha fryserom i tillegg til RSW-rom i ringnotgruppen, som begrenser muligheten til å utløse fornyingsprosjekt. Videre må dagens begrensninger på tonnasje i den øvrige havfiskeflåten evalueres i lys av ovennevnte.

Fiskebåtredernes Forbund vil i første omgang be om at Fiskeri- og kystdepartementet endrer/presiserer forskriften slik at det fortsatt blir tillatt med fryserom i tillegg til fastsatt RSW-begrensning.

- Strukturtiltakene bør evalueres og være innrettet slik at fiskefartøyene kan utnyttes optimalt og med økt fleksibilitet for å unngå unødvendig miljøpåvirkning. Det betyr at kvotetakene i enkelte fiskeri bør gjennomgås, samtidig som det åpnes for struktursamarbeid mellom fartøygruppene, sa Fiskebåtrepresentantene.

De ba Fiskeri- og kystdepartementet være åpen til å evaluere strukturtiltakene, og viser til at strukturtiltak også har en svært positiv miljøeffekt. Forbundet mener at endringene i strukturvilkårene, fra tidsubegrenset til tidsbegrenset, var uakseptabel, og vil be om at den inngår i evalueringen. Fiskebåtredernes Forbund er opptatt av å forankre gode strukturordninger politisk og i næringen, og vil komme tilbake til saken på et senere tidspunkt.

Statsråden sa seg enig i at strukturtiltakene må forankres bredt, både i næringen og politisk.

Internasjonale avtaler

Det har vært bred enighet om den strategi som har vært ført i forhandlingene om de ulike fiskeriavtalene. Fiskebåtredernes Forbund sa seg på møtet svært tilfreds med den konstruktive og gode dialogen forbundet har hatt med politisk ledelse i disse sakene.

- Viljen til å ta konflikt har dessverre vist seg nødvendig for å få bevegelse i fastlåste posisjoner. Det gjelder bl.a. samordning av vanntrekkbestemmelser og omregningsfaktorer, samt løsning på uenighet om fordelingen av fellesbestander, sa reepresentantene fra Fiskebåt.

Fiskebåtredernes Forbund anbefalte i møtet at vi i forhandlingene med EU viderefører den strategi som har vært ført fra norsk side. Fiskebåt vil ikke at det inngås noen avtale med EU uten av spørsmålene om kvotebalanse og makrellarrangement blir løst tilfredsstillende.

Reguleringssaker

På møtet tok representantene fra Fiskebåt også opp reguleringsspørsmål, som gjelder blåkveite og sei i Nordsjøen. De understreket at blåkveitereguleringen må justeres. Et enstemmig utvalg og landsstyre i Norges Fiskarlag har gitt sin anbefaling vedrørende framtidig fordeling av blåkveiteressursen. Fordelingen innebar at trålgruppen måtte akseptere en kraftig reduksjon i sin historiske andel før det direkte trålfiske ble stoppet.

Fiskebåtredernes Forbund ba om at Fiskeri- og kystdepartementet justerer dagens regulering i tråd med det fordelingsforslag som er anbefalt fra næringen. De ulike fartøygruppene må tilpasse driften til de kvoter gruppen har tilgjengelig, basert på fordelingsforslaget. Flåten har tidligere fått lovnader fra Storting og Regjering om at kvotefordelingene skal være fundert på historisk fiske og konsensus i næringen.

De sa også at seifordelingen i Nordsjøen må endres. Fiskebåtredernes Forbund, Sør-Norges Trålerlag og Norges Fiskarlag har anbefalt at seikvoten som er til disposisjon for et direktefiske i Nordsjøen for pelagisk trål og nordsjøtrål på den ene siden, og avgrenset nordsjøtrål på den andre siden, fordeles med 85 prosent til pelagisk trål/nordsjøtrål og 15 prosent til avgrenset nordsjøtrål. I forhold til historisk fiske kommer avgrenset nordsjøtrål godt ut ved en slik fordeling.

Fiskebåtredernes Forbund ba i møtet om at Fiskeri- og kystdepartementet følger næringens anbefaling. Forbundet vil samtidig vise til at det kan være grunnlag for å redusere avsetningen av sei i industritrålfiske. Det vil i så fall øke seikvoten som er til fordeling på forannevnte flåtegrupper.

Statsråden opplyste i møtet at det vil bli oppnevnt en arbeidsgruppe for sei i Nordsjøen, samt noterte seg blåkveite-synspunktene.