Forsker på metaller i sjømat

Del saken

Forsker Amund Måge har spesialisert seg på metaller i sjømat.

Metaller i sjømat kan være både bra og ikke bra. Det er viktig å vite noe om hva dette betyr for sjømattryggheten, mener han.

Måge arbeider ved Program for overvåkning ved Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES), og forsker for det meste på det man kan kalle de negative metallene, som kvikksølv, arsen og bly (miljøgifter), men interesserer seg også for de positive metallene, som sink, jod og selen, melder NIFES.

Hvorfor har du satset så sterkt på dette feltet?

Jeg er vokst opp ved Sørfjorden i Hardanger. Sørfjorden var sterkt forurenset, og gjorde at jeg tidlig ble interessert i lokale forurensningsproblemer. På 80-tallet skrev jeg en masteroppgave ved NIFES, om kadmium i sjømat. Dette åpnet for meg et vitenskapsfelt som går på at et metall ikke bare er et metall. Hvordan det virker i kroppen avhenger nemlig av flere ting, som hvordan metallet er bundet og den kjemiske formen det har. Noe av det aller mest spennende på dette området er at noen forsøk har vist at positive metaller og næringsstoffer faktisk kan motvirke de negative effektene til de negative metallene, såkalte samspillseffekter. At giftigheten til metallet blant annet avhenger av form viser hvor viktig det er å utvikle analysemetoder for å kunne skille de ulike formene fra hverandre. Akkurat her er NIFES langt fremme. Vi var tidlig ute med å etablere metoder som skiller ulike kjemiske former fra hverandre, såkalt speciering.. Dette er spesielt interessant for metallene kvikksølv, arsen og tinn.

Hva er et positivt metall og hva er et negativt metall?

Positive metaller er de som er livsnødvendige for oss, de essensielle, som for eksempel sink. De negative metallene er de som ikke er essensielle og som kan være farlig for helsen, som for eksempel kadmium og kvikksølv.

Hvorfor finner vi metaller i sjømat?

Man finner metaller i alle matvarer. Metaller er en del av naturen. De er bare farlige dersom de kommer opp i unaturlig høye konsentrasjoner, som kan være tilfellet ved forurensning.

Er det noen metaller som får ekstra stor oppmerksomhet?

Det er et stort engasjement rundt kvikksølv. Det er viktig for Norge å ha god kompetanse på dette metallet, fordi dette er en av de miljøgiftene som blant annet kan føre til spiserestriksjoner på enkelte fiskearter. Det er jo også kvikksølv som er bakgrunnen for mye av uroen rundt ubåten U864 på havbunnen vest for Fedje, fordi en forurensing kan ha betydning for arter rundt vraket og befolkningen som bor der. Under et lengre opphold ved Harvard School of Public Health i USA i 2006 fikk jeg et ekstra godt innblikk i hvordan kvikksølv beveger seg i næringskjeden fra sedimenter til fisk. 

Hva er det mest spennende du driver med akkurat nå?

Nylig kom jeg hjem fra et møte i Russland. Landene  har nåkommet et steg nærmere felles analysemetoder for miljøgifter og mikrobiologiske stoffer, som listeria og salmonella, i sjømat. Dette er veldig bra og viktig, fordi det gjør at vi lettere kan forstå hverandres analyseresultater når det gjelder funn av bakterier eller fremmedstoffer i fisk som enten er importert fraRussland til Norge eller omvendt.

NIFES sitter i flere arbeidsgrupper i Forvaltningsplanen for Barentshavet. Denne skal gjennomgås og revideres i 2010. Arbeidet vil også ha betydning for spørsmålet om oljeboring i Lofoten. Det er også knyttet mye spenning til forvaltningsplanene for Norskehavet og Nordsjøen.

Vet man nok om miljøgifter og sjømat?

Nei, dette er et bredt forskningsfelt. Vi vet fortsatt ikke nok om de miljøgiftene vi har jobbet med i mange år. Samtidig slippes det stadig ut nye miljøgifter i naturen. Perfluoroktansulfonat, PFOS, er en av de nye miljøgiftene vi jobber med. Vi ser også at for mange av de gamle miljøgiftene så har konsentrasjonen gått ned, men samtidig har risikovurderingen for å vurdere om sjømaten er trygg å spise blitt strengere. Norge er et av de landene som utfører regelmessige analyser av på miljøgifter i ulike fiskearter. Tallene varierer blant annet med art, årstider, hvor fisken lever og vandrer, størrelse og alder. Det er naturlig at Norge har solid kunnskap om dette i og med at vi eksporterer så mye sjømat, sier Måge til NIFES sine nettsider.