Oppdaget ny anemone og hornkorall

Del saken

Anemonen Lipomena multicornis. Avstanden mellom de røde laserpunktene på fotoet er 10 cm. Man kan se antydning til munnåpning plassert i midten av den store laksefargede og mangearmede anemonen. Foto: MAREANO
Anemonen Lipomena multicornis. Avstanden mellom de røde laserpunktene på fotoet er 10 cm. Man kan se antydning til munnåpning plassert i midten av den store laksefargede og mangearmede anemonen. Foto: MAREANO

To nye arter: en anemone og en hornkorall som ikke er funnet i Norge tidligere, er oppdaget under MAREANO sin kartlegging av havbunnen utenfor Nord-Norge.

Det er MAREANO som melder dette på sin hjemmeside. MAREANO kartlegger dybde, bunnforhold, biologisk mangfold, naturtyper og forurensning i norske kyst- og havområder. Mareano ledes av Havforskningsinstituttet, i samarbeid med Norges geologiske undersøkelse og Statens kartverk sjø.

Ser ut som pelsbelagt

Anemonen, som ble funnet innenfor det foreslåtte MPA-området ved Stjernsund, er en usedvanlig stor, flott og merkelig art. Tentaklene er relativt korte og tynne og dekker hele oversiden av dyret, dermed ser den pelsbelagt ut.

Anemonen heter Lipomena multicornis på latin, og kan bli opptil 20 cm i diameter.  Da danner den en pute som er ca 3 cm høy.  Det ble observert hele 18 eksemplarer av anemonen fordelt på tre video-transekter i dette området, andre steder er det funnet relativt få eksemplarer samtidig. Anemonen ble funnet på sandig mudderbunn på 200 - 465 m dyp.

Som grisehaler

Hornkorallen ble funnet på 670 m dyp på Eggakanten ved Bjørnøyaraset, og har det latinske navnet Radicipes. Den står opp fra bunnen som lange grisehaler, derav det engelske navnet ”Pigtail coral”. Radicipes kan bli omtrent 70 cm høy, og har polypper kun på den ene siden av stammen.

Det er to arter av Radicipes som kan leve i nordlige områder, og begge er tidligere funnet i Norskehavet. R. challengeri er observert på 1717 m dyp ved Island og R. gracilis er funnet fra 957 til 2702 m dyp sør for Island og vest for Grønland (Madsen 1944). Tette forekomster av Radicipes er nylig funnet i det nordlige Stillehavet på 3000 meters dyp, men det er ukjent hvilken art det dreier seg om.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Hornkorallene ble funnet på 670 m dyp på Eggakanten ved Bjørnøyaraset, og har det latinske navnet Radicipes. Foto: MAREANO
Hornkorallene ble funnet på 670 m dyp på Eggakanten ved Bjørnøyaraset, og har det latinske navnet Radicipes. Foto: MAREANO

Radicipes hører til en av to hornkorallfamilier i våre farvann som kan vokse på løst substrat. Den andre familien, Isidae, er representert med Isidella lofotensis som er relativt vanlig i Andfjorden. Disse hornkorallene danner rot-liknende strukturer som går ned i sedimentene.

”Røttene” har ingen funksjon i næringsopptaket, men fungerer kun som forankring. Radicipes sp. har ingen forgreninger, men noen arter danner kolonier med spiralsnodde stammer, skriver Mareano avslutningsvis.

Hornkorallen Radicipers: polyppene sitter som små hvite stjerner på den spiralsnodde stammen. Foto: MAREANO
Hornkorallen Radicipers: polyppene sitter som små hvite stjerner på den spiralsnodde stammen. Foto: MAREANO