Aktører i matbransjen, mener at forsknings- og utviklingsinnsatsen bør legges på ernæring, klima, forbrukerforståelse, innovasjon og mattrygghet i årene fremover.
Det er rådet de gir til Forskningsrådet og EU.
Et 30-talls ledelse fra norsk matbransje mobiliserer til å møte fremtidige utfordringer. Industribedrifter som Stabburet, Mills, Cerealia, Tine og Kavli var samlet i Oslo i januar, sammen med representanter fra forskning og myndigheter. Anledningen var lanseringen av en felles norsk forskningsstrategi i regi av NTP Food for life, melder Nofima.
Industriens eget verk
Roald Gulbrandsen fra NHO Mat og Drikke åpnet dagen:
– Dette er et arbeid som er drevet av matindustrien, og det er gledelig at bransjen legger ned så mye arbeid i å stake ut strategier for matforskningen. Regjeringen har kuttet i bevilgningene i Matprogrammet i 2011. Det er veldig skuffende, og det har jeg gitt klart uttrykk for til Landbruks- og matdepartementet, sa Gulbrandsen til forsamlingen.
Arbeidet med utformingen av den strategiske forskningsagendaen startet med en workshop i mars i fjor. Arbeidet har vært ledet av industrien, og 10 industribedrifter har deltatt. Målet har vært å enes om områder bedriftene innen blå og grønn sektor ønsker mer forskning på.
– Forskningsbehovene er mer komplekse enn tidligere. Det er en åpnere global konkurranse, som ikke alltid samstemmer med Norges små bedrifter og fragmenterte struktur. Åpen innovasjon og nettverk blir stadig viktigere. Mange problemstillinger løses best på tvers av bedrifter og bransjer, sa Johanne Brændehaug fra Tine.
– Ernæring og klima seiler opp som to områder som hele matbransjen setter fokus på i dag. Disse to områdene var totalt fraværende i strategier for bare noen få år siden, og viser at det skjer mye i næringsmiddelindustrien, sa Roald Gulbrandsen.
– Jeg håper at NTP Food for Life fremover kan bidra til økt samarbeid mellom bedriftene, og mellom bedrifter og FoU-miljøer, og at flere av medlemmene ser nytten av å delta i europeisk FoU-samarbeid. Bedrifter som har deltatt i EU-prosjekter sier at det har vært stimulerende å være med. Jeg tror også norske næringsmiddelbedrifter har mye å bidra med i et slikt samarbeid, sa Marit Risberg Ellekjær fra Nofima Mat. Hun sitter i sekretariatet for Food for life.
Vil vite mer om forbrukeren
Kunnskapen om forbruker og marked skal være forskningsbasert. Selv om matpakken fortsatt har et solid fotfeste i Norge, så skjer det mye med forbrukerne.
– Forbrukerne er ikke helt til å stole på, så vi må være innovative, sa Øydis Ueland fra Nofima Mat. Bransjen ønsker å vite mer om betydningen av situasjoner produktet eller måltidet skal spises i. De vil også vite mer om hvilken betydning miljø, etikk og risiko for forbrukernes valg, og få mer kunnskap om personlig ernæring.
Gjennom forskning ønsker matbransjen å bidra til myndighetens anbefalinger om et sunnere kosthold. Ønsket er å utvikle flere sunne produkter, som også smaker godt. Bransjen ønsker også mer kunnskap om kostholdets effekt på hjernen og immunforsvaret.
Nye og bedre produkter
Innovasjon er et viktig satsingsområde. Norske matbedrifter må posisjonere seg og sørge for å bli valgt framfor produkter som importeres. Dessuten ønsker bransjen å vite mer om kvalitet på råvarene som settes inn i prosessen og om emballasjens påvirkning på sluttproduktet.
– Dyrkingsforhold endrer seg, og sorter til for eksempel syltetøyproduksjon endrer seg. Begrepet ”naturlige” produkter må vi også forholde oss til. Hvilke utfordringer ligger i å produsere naturlig. Vi trenger forskning som forstår komponentene i maten. sa Edel Anita Westhagen fra Stabburet.
Tryggere mat
Matbransjen skal minimalisere smittestoffer og fremmedstoffer. Endringer i klima, produksjon av nye produkter og bruk av nye produksjonsmetoder fører til endringer i mikroorganismers egenskaper. Kunnskap om overlevelse, kontaminering og GMO er fortsatt svært viktig.
Det er stor enighet om at Norge bør ta et ledende ansvar for trygghet på sjømat, skriver Nofima.
– Vi trenger forskning på utfordringer knyttet til primærproduksjonsleddet, fôr, prosess og hos forbruker, sa Jorunn Vormeland Dalen fra NHO Mat og Drikke. Målet med forskningen må være å øke kunnskapen både innen næringen og forvaltningen.
Miljø og økonomi og også viktige forskningsområder. Viktige stikkord er reduksjon av svinn, utnyttelse av hele matvaren og optimalisering av produksjonsprosessen.
– Jeg håper at norske myndigheter og virkemiddelapparat kan bruke det som et rådgivende underlag i sitt strategiske arbeid og årlige prioriteringer, og være med på å delfinansiere de felles FoU-utfordringene bransjen nå står overfor. Slik kan bransjen bidra til å styrke innovasjons- og konkurransekraften til Norges nest største industribransje, sa Ellekjær.
– Matbransjens strategi er lagt - nå begynner arbeidet. Dette dokumentet skal levendegjøres. Nå må vi konkretisere, og utforme handlingsplaner. Og bedriftene må implementere forskningen vi selv setter i gang, sa Brændehaug.
Bakgrunn
Nordisk teknologiplattform (NTP) Food for life i Norge jobber for å styrke norsk næringslivs deltakelse i mot forskningsrelaterte aktiviteter. Dette gjelder både Forskningsrådsaktiviteter og EU-aktiviteter. Gjennom Food for life får du tilgang på kunnskap og kompetanse om hvordan forskningsverden fungerer og hjelp med EU-forskning og 7. rammeprogram, samt hjelp til å finne finansiering og samarbeidspartnere.
Medlemmer i «NTP Food for life», til sammen ca 25 bedrifter og virksomheter, har utarbeidet en strategi for forsknings- og utviklingsområder innenfor matbransjen. De har kommet opp med følgende prioriterte områder:
- Forbruker og marked
- Produktkvalitet og innovasjon
- Mat og helse
- Mattrygghet
- Effektiv og ansvarlig matproduksjon
