For fire år siden var stillehavsøsters kjent fra to steder langs norskekysten. I dag lever store mengder av den fremmede arten på 50 lokaliteter fra svenskegrensa til Hordaland.
Varmere hav i Norge gir «Stillehavsinvasjon»
Østersen sprer seg mot nord når klimaet blir varmere, melder Direktoratet for naturforvaltning (DN).
Forskere har nylig undersøkt hvor utbredt stillehavsøsters er i Norge. Rapporten deres viser at arten er langt mer etablert i norske farvann enn det noen hadde trodd.
– Omfanget av den uønskede arten er allerede stort, og større vil det bli. Dette er en art som vil trives enda bedre etter hvert som klimaendringene gjør Norge varmere, sier DN-direktør Janne Sollie.
Forskerne regner med at de i løpet av året vil finne områder med så mange individer av arten på ett sted at vi vil ha de første revene av stillehavsøsters her til lands.
– Truer naturmangfoldet
Stillehavsøsters (Crassostrea gigas) er oppført i Norsk svarteliste 2007 som en art med høy risiko for å gi negative effekter for naturmangfoldet.
– Dette er en art vi slett ikke vil ha langs norskekysten. Den kalles en invaderende art fordi den ødelegger for andre arter som naturlig hører hjemme hos oss, sier Solli.
– I tillegg kan den føre med seg sykdommer. Vi risikerer at hele økosystemer tar alvorlig skade der den slår seg til, sier Sollie.
Som navnet avslører hører Stillehavsøstersen naturlig hjemme i Stillehavet, fra Japan til Beringstredet. I 1964 ble den for første gang hentet til Europa, og brukt i østersoppdrett i Holland. Senere er arten importert til oppdrettsvirksomhet i en rekke land, og har spredt seg til naturen i stor skala. Norge er siste eksempel i rekken, selv om det er uklart om oppblomstringen hos oss skyldes spredning fra oppdrett i Norge eller at østerslarver har drevet hit med havstrømmene fra sørligere områder.
– Akvakultur er en av de største årsakene til at fremmede marine arter etablerer seg og gjør skade i europeiske farvann. Når man først starter oppdrett av en art i sjøen, vil den før eller senere komme ut naturen og ha mulighet til å etablere seg der. Det er viktig at vi trekker lærdom av erfaringene med stillehavsøstersen så vi kan forhindre flere slike tilfeller i framtiden, sier Sollie.
"Kveler" blåskjellrev
Både blåskjell, flatøsters og fugler merker følgene av at stillehavsøsters etablerer seg. Lokalt kan konsekvensene bli alvorlige for livet i sjøkanten.
Flere steder i Tyskland, Nederland og Belgia har stillehavsøstersen tatt knekken på lokale blåskjellrev. Den er en såkalt ”ingeniørart” som omdanner miljøet i leveområdet til sin fordel, og til slutt overtar for annet liv i området. Slike endringer får konsekvenser for økosystemet. Blant annet får flere vadefugler mindre tilgang på mat fordi de ikke klarer å få hull på det harde skallet til østersen.
Stillehavsøstersen har en langt mer beskjeden slektning som hører hjemme i norsk natur; den norske flatøstersen. Flatøsters er den eneste østersarten som finnes i Norge naturlig, og den er oppført som sterkt truet i den norske rødlista.
Stillehavsøstersen har en rekke konkurransefortrinn i forhold til flatøsters: Den er mer hardfør, formerer seg lettere og tilpasser seg bedre endringer i leveforhold. I tillegg er den immun mot den viktigste østerssykdommen i Europa, Bonamia. Flatøstersen kan deirmot dø om vi får smitte i våre farvann.
Enkelte steder har den fremmede arten fått følger for friluftslivet ved at sandstrender må ryddes for østers før de kan brukes, eller ved at grunne seilingsleder for fritidsbåter har blitt ufremkommelige.
– Basert på erfaringer fra land som har hatt stillehavsøsters i flere år forventer vi relativt store endringer i den øvre delen av kystsonen langs deler av norskekysten. Endringene kan komme raskt fordi arten reproduserer lett og vokser fort når forholdene er gunstige, sier DN-direktøren.
Rydder med bulldosere
Mange har prøvd, men det er ikke lett å bli kvitt stillehavsøstersen. Sørover i Europa har man forsøkt alt fra å plukke enkeltøsters til å bruke bulldosere til fjerningen. I de fleste tilfellene har man ikke blitt kvitt arten for godt. Den produserer rett og slett for mange yngel til at det synes mulig å utrydde den.
– Heller ikke i Norge kan vi regne med å vinne over stillehavsøstersen, og må nok lære å leve med den i deler av landet. Det vi frykter aller mest er en invasjon i flatøstersområdene rundt Arendal som huser hele fire av fem østers i den norske bestanden. I så fall blir det helt nødvendig å fjerne den fremmede arten fra området, sier Janne Sollie.
Rapporten om mulige effekter av stillehavsøstersens utbredelse i Norge, er laget av forskere ved Havforskningsinstituttet (HI) og Norsk institutt for vannforskning (NIVA) på oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning.
Bakgrunn
Fakta om stillehavsøsters:
- Den kan bli over 1,5 kilo, rundt 30 centimeter og kan leve i opp mot 30 år.
- Denne østersarten hører naturlig hjemme i det nordlige Stillehavet, fra Japan til Beringstredet.
- Arten ble hentet til Europa i 1964 og brukt i østersoppdrett.
- I dag finnes stillehavsøsters over store deler av Europa, inkludert Norge (svenskegrensa – Hordaland).
