Teller fortsatt becquereler

Prøvetaking av sjøvann på forskningsfartøyet «Johan Hjort». 10 liters vannhentere er på vei ut for å ta prøve av sjøvann i ulike nivåer nedover i vannsøylen. Foto: Hilde Elise Heldal / Havforskningsinstituttet

ØSTERSJØEN: Vel 20 år etter Tsjernobyl-ulykken, er nivået av cesium-137 i Østersjøen cirka 20 ganger høyere enn i Barentshavet.

Kort tid etter Tsjernobyl-ulykken i 1986 økte mengden av det radioaktive stoffet cesium-137 (Cs-137) i Østersjøen kraftig. Vel 20 år etter måler Havforskningsinstituttet fortsatt cesium-137 i sjøvann som renner ut herfra. Nivået i Østersjøen er i dag cirka 20 ganger høyere enn i Barentshavet, melder Havforskningsinstituttet.

Cesium-137 har en fysisk halveringstid på 30 år. Sammen med liten utveksling av sjøvann mellom Østersjøen og Kattegat er dette hovedårsakene til at nivået reduseres langsomt.

– I dag er konsentrasjonene av cesium-137 i Østersjøen på ca 40 millibecquerel per liter (mBq/L). Dette er cirka 20 ganger høyere enn nivåene vi finner i Barentshavet, sier forsker Hilde Elise Heldal ved Havforskningsinstituttet. Like etter Tsjernobyl-ulykken ble det målt 5000 mBq/L i deler av Østersjøen.

– Ingen helsefare

Nivåene av radioaktiv forurensning i norske kyst- og havområder gir ingen grunn til bekymring, verken når det gjelder cesium-137 eller andre radioaktive stoffer Havforskningsinstituttet måler hvert år.

– Nivåene av radioaktiv forurensning i marine organismer er generelt lave. Konsentrasjonene av cesium-137 i fisk overstiger sjelden 1 becquerel per kilo (Bq/kg) ferskvekt. Til sammenligning er EUs tiltaksgrense for Cs-137 på 600 Bq/kg. Vi antar at denne forurensningen ikke medfører helsefare for konsumenter av sjømat, sier Heldal.

Konsentrasjoner av technetium-99 (Tc-99) i halen til hummer fanget nær Sandøya i Tvedestrand i perioden 2003-2007. Kilde: Statens strålevernKonsentrasjoner av technetium-99 (Tc-99) i halen til hummer fanget nær Sandøya i Tvedestrand i perioden 2003-2007. Kilde: Statens strålevern

Stort sett uendret

I de 10 siste årene har nivåene av radioaktiv forurensning i norske kyst- og havområder i hovedsak vært uendret, eller vist en svak nedadgående trend. Nivåene av technetium-99 (Tc-99) har imidlertid vist en tydelig nedadgående trend.

Nivåene av technetium-99 økte kraftig på slutten av 1990- tallet og begynnelsen av 2000-tallet, men har gått ned etter at utslippene fra det britiske gjenvinningsanlegget i Sellafield ble redusert i 2004.

En rapport utgitt av Statens strålevern og Havforskningsinstituttet viser at nivåene av dette radioaktive stoffet i sjøvann, tang og hummer langs norskekysten fortsetter å synke.

En rapport som nylig er kommet ut presenterer data fra det nasjonale overvåkningsprogrammet for radioaktiv forurensning i norske kyst- og havområder (RAME).

Programmet har pågått siden 1999, koordineres av Statens strålevern, og Havforskningsinstituttet er en vesentlig bidragsyter både i forbindelse med prøveinnsamling og analyser. Rapporten presenterer overvåkningsdata på radioaktiv forurensning (cesium-137, technetium-99, strontium-90, plutonium-239+240 og americium-241) i det marine miljø.

Figuren viser nivåene av Cs-137 både i Kattegat og Barentshavet. Mørkere farge på havbunnen viser dyp. Kart: HavforskningsinstituttetFiguren viser nivåene av Cs-137 både i Kattegat og Barentshavet. Mørkere farge på havbunnen viser dyp. Kart: Havforskningsinstituttet