Drøftet samspill om marin bioprospektering

Del saken

Om lag 80 personer var i begynnelsen av februar samlet i Forskningsrådet, for å diskutere hvordan Norge best kan etablere et nasjonalt samspill om marin bioprospektering.

Satsingsområder og samarbeidsformer var sentrale diskusjonstemaer på møtet, melder Norges forskningsråd.

Ny og bærekraftig verdiskapning

I november 2009 presenterte Regjeringens sin nye strategi: ”Marin bioprospektering – en kilde til ny og bærekraftig verdiskaping”. Strategien omfatter en satsing på kartlegging, FoU og kommersialisering innenfor dette området.

Forskningsrådet har ansvar for å implementere og gjennomføre sentrale deler av strategien, og har fått 60 mill kroner til dette i 2010.

- Regjeringen har en visjon om at marin bioprospektering kan bli en kilde til ny og bærekraftig verdiskaping når olje og gass fases ut, sa Christina Abildgaard fra Fiskeri- og kystdepartementet i sin presentasjon av strategien.

- Norge har et godt utgangspunkt for å lykkes på dette området. Vi har lang tradisjon i å høste fra havet, og vi har god forskningsinfrastruktur og gode FoU-miljøer, la hun til.

Jakten på nye molekyler

Bioprospektering handler om å lete etter organismer som inneholder bestanddeler som kan benyttes til å utvikle nye produkter.

Forskere har for eksempel funnet ut at stoffer som marine organismer har utviklet for å drepe byttedyr i havet, i fremtiden vil kunne drepe kreftceller i mennesker.

Legemidler blir sett på som et særlig aktuelt bruksområde, men potensialet forventes å være stort også innenfor næringsmidler, biodrivstoff og forbedret olje- og gassproduksjon.

Forhåpninger i nord

Det er særlig store forventninger om å finne molekyler med unike egenskaper i havet i nord.

- Den biologiske diversiteten er spesielt stor der varmt og kaldt vann møtes, sa Trond Jørgensen fra MabCent og Universitetet i Tromsø. – Vi tror også at organismer som har lært å tilpasse seg kulde, kan gi oss nye og spennende molekyler, la han til.

MabCent er et senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) som ble etablert i 2006 med spesielt ansvar for å ivareta innovasjonspotensialet gjennom etablering av bedrifter.

Velge noen områder

Ett sentralt tema på dialogmøtet var hvilke områder Norge skal satse på innenfor bioprospektering, og flere nevnte betydningen av å også se på hva markedet etterspør.

- Det er viktig at vi velger ut noen områder og ikke satser for bredt, understreket Trond Ellingsen fra SINTEF/NTNU.

Trondheimsmiljøet satser på de fire områdene legemider, næringsmidler og fôr, biodrivstoff og forbedret olje- og gassproduksjon.

Grønn anvendelse

Ole Jørgen Marvik fra Innovasjon Norge rettet fokus på ”grønne anvendelser” av bioprospektering.

- Internasjonale spådommer peker i retning av at kun 25 prosent av bioteknologiens anvendelser vil være innenfor helse om 20 års tid, refererte han. – Resten forventes å være innenfor grønne anvendelser, og bidra til mer miljømessig utnyttelse av råvarer. Har bør Norge være med, understreket han.

FUGEs programkoordinator, Thomas Slagsvold, bekreftet at trenden i norsk bioteknologiforskning viser samme utvikling.

- I prosessen Biotek 2012 som skal peke frem mot Forskningsrådets bioteknologisatsing etter 2011, har vi fått en rekke innspill fra forskningsmiljøene som viser helseanvendelsene av bioteknologiforskningen ikke lenger har like stor andel, og at andre anvendelsesområder er i ferd med å bli større, i tråd med utviklingen internasjonalt, fastslo Slagsvold.

Hvordan bli gode sammen?

Et sentralt diskusjonstema på møtet var hvordan de mange aktørene skal spille best mulig på lag. Flere aktører rettet fokus mot hvordan akademia og næringsliv skal lykkes i å skape gode partnerskap på dette området.

FUGE samarbeider i dag tett med FORNY (Kommersialisering av FoU-resultater) for spesifikt å fremme næringsutvikling innen bioteknologi, og også aktører som Innovasjon Norge og SIVA vil være viktige. Regjeringen har i strategien pekt på behovet for å styrke kommersialiseringsapparatet av FoU-resultater.

- Jeg har i dag hørt mange gode innspill om hvordan vi kan bli gode sammen, i stedet for den mer tradisjonelle diskusjonen om hvem som er best, sa FUGEs styreleder Ole-Jan Iversen i sin oppsummering.

- Dette møtet viser at vi har gode muligheter til å komme forholdsvis raskt i gang med en satsing som ikke bare er en rekke småsatsinger, men som har et godt helhetsperspektiv, sa han avslutningsvis.