Fiskebåtredernes Forbund mener at Norge må benytte anledningen til å bedre balansen i avtalen, som etter forbundets oppfatning, er i klar islandsk favør.
Neste frist for oppsigelse av Smutthullavtalen med Island er i juni i år.
Fiskebåtredernes Forbund (Fiskebåt) mener at reforhandling ikke er et brudd med etablerte avtaler, men normal praksis i internasjonale kvoteavtaler, og har nå tatt opp saken i et brev til Fiskeri- og kystdepartementet, opplyser forbundet på sine nettsider.
Trepartsavtalen av 15. mai 1999 mellom Norge, Island og Russland om visse samarbeidsforhold på fiskeriområdet (Smutthullsavtalen) gjorde slutt på det uregulerte islandske fisket på regulerte bestander i internasjonalt område i Barentshavet.
Den tosidige avtalen mellom Norge og Island, også av 15. mai 1999, regulerer byttet av fisk mellom Island og Norge, og er i klar islandsk favør.
– Utjeving ønskelig
I forbindelse med inngåelsen av «Smutthullavtalen» i 1999 uttalte utenrikskomiteen i Innst.S.nr.241 (1998-1999) at det ved revisjon av protokollen burde være et mål for Regjeringen å søke en utjevning av kvotefordelingen for å oppnå en bedret balanse mellom den kvote islandske fartøyer kan ta i norsk sone, og kvoten norske fartøy kan ta i islandsk sone.
Fiskebåtredernes Forbund anbefalte ved første revisjon av avtalen i 2002 at avtalen ble sagt opp for å reforhandles med sikte på å bedre byttebalansen mellom Norge og Island. Regjeringen valgte imidlertid ikke å gjøre dette.
Fiskebåtredernes Forbund gjorde et nytt initiativ for å si opp avtalen for reforhandling i 2006, men Regjeringen valgte heller ikke denne gang å benytte anledningen.
– Ikke brudd med etablerte avtaler
Fiskebåtredernes Forbund understreker i brevet at en oppsigelse og reforhandling av Smutthullavtalen ikke på noen måte er et brudd med etablerte avtaler, men snarere normal praksis i internasjonale kvoteavtaler. Det er heller ikke tale om å sette forvaltningen av fiskeriene i dette området i fare, mener forbundet.
Selv om Norge og Island ikke skulle bli enige om en ny avtale, eksisterer det i dag langt sterkere internasjonale avtaler som vil forhindre at Island kan ta seg til rette i dette området på nytt. Dette gjelder både den nord-øst atlantiske fiskeriorganisasjonens (NEAFCs) ”port state control” regler og EUs ordning med fangstsertifikater.
Fiskebåtredernes Forbund understreker også at terskelen for å sette i gang et uregulert fiske utover avtalte kvoter i internasjonalt farvann er vesentlig høyere i dag enn på slutten av 1990-årene. Det må forventes at en slik aktivitet vil bli straffet av markedet, i tillegg til de konsekvenser som følger av ovennevnte regelverk.
Fiskebåtredernes Forbund mener at det vil være en fordel, men ingen forutsetning, om Norge og Russland opptrer samlet i forhold til Island når det gjelder oppsigelse/reforhandling av denne avtalen. Forbundet oppfordrer derfor norske myndigheter til å diskutere dette spørsmålet med sin russiske motpart før avtalen sies opp.
