Tareskogen er i ferd med å gro opp igjen langs kysten vår, etter flere år med invasjon av kråkeboller.
Denne undersjøiske regnskogen utgjør viktige leveområder for fisk og andre arter, og representerer trolig verdier for milliarder av kroner, melder Direktorater for naturforvaltning (DN).
Langs kysten av Trøndelag og opp til Brønnøysund er tareskogen på vei opp igjen, og kråkebollene har i stor grad forsvunnet. En firedel av det nedbeitede arealet er gjenvokst med tare, uten at vi har noen entydig forklaring på hva som er årsaken.
– På sikt vil dette styrke hele økosystemet langs kysten, bedre oppvekstmulighetene for kystfisk og ikke minst bidra til kjærkommen CO2-binding for kloden.
Det sier direktør Janne Sollie i DN, i en pressemelding.
Siden tidlig på 1970-tallet har grønne kråkeboller beitet ned store områder av tareskog i Midt- og Nord-Norge, uten at vi vet hvorfor. Verst er situasjonen i Finnmark, der 90 prosent av opprinnelig tareskog er borte. Forskerne har beregnet at 2000 kvadratkilometer tareskog har forsvunnet langs kysten av Nord-Norge, og dette tilsvarer et areal på størrelse med Vestfold fylke. Resultatet ble en marin ørken.
Viktig for kysttorsken
– Tareskogen utgjør viktige nærings- og oppvekstområder for mange fiskearter, sjøfugl og sel. Kysttorsken, som det første leveåret beiter på tanglopper og andre krepsdyr i tareskogen, er en av dem, sier Sollie.
Forskerne mener nedbeitingen av tareskogen i nord kan være en viktig årsak til at bestandene av kysttorsk har gått tilbake med 30 prosent fra midten av 1990-tallet frem til 2005. Bare i området rundt Vega mener man å ha tapt rundt 15 millioner kroner hvert år på at fisken er blitt borte.
Et produktivt økosystem
Tareskog er blant de mest produktive økosystemene på hele kloden, som en slags undersjøisk regnskog. Tareplanten er første ledd i næringskjeden, og tareskog kan produsere mer enn 10 kilo plantemateriale per kvadratmeter per år. Den gjenveksten vi har observert de siste årene tilsvarer ca 6,6 millioner tonn tare, men kråkebollene hindrer fortsatt en planteproduksjon på rundt 16 millioner tonn per år.
Naturmangfoldet er stort i tareskogen: På en kvadratmeter kan det leve over 100 000 små dyr, som snegler og krepsdyr fra over 200 forskjellige arter som igjen er næring for andre. Videre er tareskogen et viktig oppholds- og skjulested for mange dyr.
Binder opp CO2
I likhet med den tropiske regnskogen er tareskogen veldig viktig fordi den binder opp karbondioksid fra omgivelsene og produserer oksygen mens den vokser.
Den vokser omtrent på samme måte som gress, og blir beitet på av ulike arter. Med dagens kvotepriser kunne den tapte tareskogen bundet opp CO2 for omlag 1 milliard kroner ifølge beregninger gjort av NIVA (Norsk institutt for vannforskning).
– Alt dette er fullstendig borte på de nedbeitete områdene, men tapet i produksjon og naturmangfold er ikke beregnet og samfunnsmessige konsekvenser er ikke synliggjort. Sannsynligvis er det milliardverdier som går tapt, sier Sollie.
Næring til 3 millioner tonn fisk
Den årlige produksjonen av smådyr i tareskogen langs kysten er beregnet til å kunne gi næring til 3 millioner tonn fisk årlig. Dette er omtrent like mye som hele norsk fiskerinæring, inkludert oppdrett, leverte i 2005.
Kråkebollenes nedbeiting av stortare er på samme måte anslått å kunne medføre en reduksjon i fiskeproduksjonen langs kysten på ca 500 000 tonn.
Det er derfor flere grunner til å glede seg over at forskere fra Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har dokumentert gjenvekst av tare i større og større områder langs Helgelandskysten, og at kråkebolleinvasjonen ser ut til å være på retur fra Trøndelag nord til og med Vega.
Undersøkelsene er finansiert av Direktoratet for naturforvaltning.
Les også: Nedbeiting av tareskog skal utredes 04.12.2009
Les også: Tok doktorgrad på kråkeboller 26.11.2009
Omfanget av nedbeitingen
Nye kartleggings- og modelleringsmetoder, sammen med nye og gamle feltobservasjoner, har gjort det mulig å rekapitulere kråkebollebeitingen og beregne omfanget av den økologiske katastrofen nedbeitingen representerer. 19 kommuner langs kysten har mistet all sin tareskog.
1970
Den grønne kråkebollen (Strongylocentrotus droebachiensis) beitet ned store områder tareskog (Laminaria hyperborea) langs kysten av Midt- og Nord-Norge.
1980
Nedbeitingsområdet var på sitt største og strakk seg fra Finnmark og ned til sørsiden av Frøya i Sør-Trøndelag. Kartanalyser som NIVA har utført viser at nesten 1 740 km² tareskog var beitet ned i 1980.
2007
Flere observasjoner har vist at tareskogen har kommet tilbake i det sørligste området i et omfang på 440 km². Fronten mellom tareskog og kråkebolledominerte områder har flyttet seg 270 km nordover siden 1980 og i 2007 stod fronten ved Brønnøysund i Nordland.
2010
25 prosent av det nedbeitete arealet er gjenvokst med tare. Det tilsvarer 6,6 millioner tonn frisk tare. Denne positive utviklingen gjør at det nedbeitede tareskogsarealet i 2007 er redusert til ca 1 300 km².
Status:
Fortsatt er 16.6 millioner tonn tare borte på grunn av nedbeiting, og halvparten av alle norske kommuner med tareskog er rammet. Av disse kommunene har en fjerdedel mistet over halvparten av tareskogen. Den friske stortareskogen som ikke er nedbeitet av kråkeboller dekket i 2007 ca 6 000 km² og utgjør ca 85 millioner tonn tare.
