FN setter prislapp på naturen

Visste du at korallrev på størrelse med en fotballbane skaper verdier for inntil sju millioner kroner årlig?

Det er bare ett av eksemplene fra de vel 100 forskerne FN har engasjert til å regne på den økonomiske verdien av natur, melder Direktoratet for naturforvaltning.

Vi trenger informasjon om bredden av verdiene som naturen gir oss, slik at disse kan forvaltes på en god måte. Naturen er ikke bare en råvare som gir verdi i det øyeblikk vi utnytter eller bearbeider den.

Prosjektet The Economics of Ecosystems and Biodiversity (TEEB), som ledes av den indiske bank- og finansmannen Pavan Sukhdev, har som hovedmål å synliggjøre de økonomiske bidragene som kommer fra verdens økosystemer, og de globale kostnadene forbundet med fortsatt tap av biologisk mangfold. Prosjektet kommer også med forslag til hvordan verdiene bedre kan ivaretas.

Verdt 170 milliarder dollar

Korallrev er et sentralt eksempel i de foreløpige regnestykkene TEEB-forskerne har gjort. Revene er blant verdens mest artsrike økosystemer, og er ofte mer mangfoldige enn tropiske skoger. Korallrev spiller en nøkkelrolle for hundrevis av andre arter, som søker til dem for å finne mat eller skjulesteder. Intakte korallrev leverer dermed det ekspertene kaller økosystemtjenester, som andre arter er helt avhengige av og som har enorm verdi.

Det finnes korallrev langs hele norskekysten. Disse revene er blant Norges aller mest artsrike naturtyper og viktige leveområder for mange fiskeslag. Verdens største kaldtvannskorallrev ble oppdaget utenfor Røst sommeren 2002 og vernet i 2003. Andre kjente norske rev er Sula, Tautra, Iverryggen og Tistler. Kaldtvannskorallrev vokser på større dyp enn de tropiske korallrevene.

– Økosystemtjenestene som korallrevene skaper spenner fra å beskytte kysten mot vær og vind, til å gi fisk gode oppvekstvilkår. Tjenestene er verdt opp til 170 milliarder amerikanske dollar hvert år. Anslagsvis en halv milliard mennesker, og mer enn en fjerdedel av alle fiskeslag i havet, er avhengige av de tjenestene som korallrevene gir, sier Pavan Sukhdev til TEEBs egne internettsider.

Les også: Kronikk av Pavan Sukhdev i The Guardian

Gener, fisk og turisme

Når forskerne har regnet seg fram til korallrevenes verdi, har de satt en prislapp på hver av de økosystemtjenestene revene skaper. Verdiene vil variere fra sted til sted. Den beskyttende effekten revene har mot naturkreftene er beregnet til å gi en uttelling på opp til 189 000 dollar årlig per hektar (100 ganger 100 meter) med koraller.

Private firmaer kan lete etter organismer i naturen som produserer stoffer som det er interessant å utnytte kommersielt. Genene for disse stoffene kan isoleres og utnyttes, for eksempel i medisinproduksjon. De genetiske ressursene knyttet til korallrev er beregnet til å ha verdi opp til 57 000 dollar per hektar. Ett hektar (område litt større enn en fotballbane) med koraller skaper inntekter fra fiskeri på opp til 3 818 dollar hvert år. Det aller viktigste er turistinntektene. Variasjonene er store, men inntektene beløper seg til opp mot en million dollar per hektar årlig.

– Å sette en prislapp på naturen er en fremmed tanke for mange. Samtidig er dette en måte å synliggjøre at den langsiktige verdien av intakte økosystemer kan være langt større enn de verdiene som vi høster direkte fra naturen. Slike beregninger er et nyttig verktøy når fordeler og ulemper ved naturinngrep skal veies opp mot hverandre, sier direktør Janne Sollie i Direktoratet for naturforvaltning.

Omfattende tap av natur

Rapportene som har kommet fra TEEB tallfester også tapet av naturmangfold i verden:

  • 60 prosent av økosystemtjenestene på jorda er svekket.
  • Skogområdene i verden er redusert med 40 prosent de siste 300 årene.
  • Fra år 1900 til i dag har verden mistet rundt halvparten av våtmarksområdene sine.
  • 35 prosent av verdens mangroveskoger er borte.
  • 30 prosent av verdens korallrev er alvorlig skadet.
  • Tapet av arter skjer inntil 1 000 ganger raskere enn tidligere.
  • 52 prosent av de ville marine fiskeressursene er fullt utnyttet, og 28 prosent er overbeskattet.

Vi mennesker utnytter naturens ressurser over evne, og det er en viktig forklaring på den negative utviklingen, ifølge TEEB. Samtidig mangler vi mekanismene som trengs for å regulere utviklingen.

– Den egentlige verdien av natur er usynlig i dagens økonomiske system. Derfor vinner ønsket om kortsiktig profitt fram selv når de negative konsekvensene for samfunnet kan være store, sier Sollie.

Slår ut på finansmarkedet

TEEB-studien forsøker å vise hvordan tapet av mangfold i naturen ikke kan begrenses til å være et miljøproblem. Å ødelegge naturen vil til slutt merkes økonomisk, og virke sterkt inn på verdens finans- og forretningsmarkeder. Studien viser også at det er de fattigste i verden som vil lide mest som følge av forringelse av naturkapitalen.

Studien peker på at verden i dag i for stor grad bruker kortsiktige private gevinster som målestokk for verdiskaping. Den tar til orde for at den samfunnsøkonomiske verdien av intakte økosystemer og de samfunnsøkonomiske kostnadene ved naturforringelse i større grad må synliggjøres.

– Mange hevder at det er dyrt å ta vare på naturen. Denne rapporten gir oss mange eksempler på at det kan være enda dyrere å la være, sier Sollie.

I en rapport rettet mot politikere og beslutningstakere ønsker TEEB et markedssystem der vi betaler for økosystemtjenester. Da vil det bli mindre attraktivt å ødelegge slike tjenester for å få gevinst på kort sikt. Forskerne råder også politikerne til å fjerne eller justere subsidier som bidrar til å ødelegge natur, og sier at det hvert år blir gitt nær en trillion dollar i subsidier globalt (en trillion = 1 000 000 000 000 = en million millioner dollar).

Løsning på billigsalg

Ifølge forskerne må politikere våge å stanse ødeleggelse av natur gjennom regulering. De framhever betydningen av å verne natur for å ta vare på viktige økosystemtjenester. De sier også at det å investere penger i å vedlikeholde og forbedre økosystemer som er skadet, vil gi langt større inntekter enn kostnader på sikt.

– Den negative utviklingen for naturmangfoldet i verden er tydelig for alle som vil se. TEEB viser oss at løsningen på en kommende global naturmangfoldkrise er på billigsalg i dag. Hvis vi venter med å handle må vi betale en høyere pris i framtida, sier Janne Sollie.