Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) sender i disse dager ut sin handlingsplan for 2010.
Handlingsplanen legger opp til færre og mer overordnete innsatsområder enn tidligere, og større langsiktighet, melder FHF.
Handlingsplanen legger rammene for forskningsfondet FHF sin virksomhet i 2010. Gjennom næringsrettet forskning og utvikling (FoU) skal FHF bidra til å styrke næringens kompetanse, verdiskapning, lønnsomhet og bærekraft.
Handlingsplanen består av fire hovedkategorier: Fiske og fangst, industri/foredling, havbruk og fellestiltak for hele næringen. Innenfor hvert av hovedområdene fordeles midlene videre på ulike innsatsområder. Hovedkategoriene er beholdt fra tidligere handlingsplaner, mens strukturen for innsatsområder er forenklet. Dette skal blant annet bidra til å gjøre satsingene tydeligere for næring og forskningsmiljøer, opplyser FHF.
Redusert budsjett
FHFs budsjett, som lå ekstraordinært høyt i 2009, har i år blitt redusert med cirka 15 millioner til 154 millioner kr. Kostnadene ligger fortsatt noe høyere enn de forventede inntektene fra FoU-avgiften på eksport av fiskevarer, som FHFs virksomhet er basert på. Avgiften ventes i år å bli på rundt 130 millioner kr.
Det forventes derfor at FHFs rammer må reduseres noe i kommende år, opplyser FHF.
Fiske og fangst
Det er satt av 30 millioner kr til fiske og fangst. Innen dette området er fiskeriteknologi utpekt som ett av tre sentrale innsatsområder. Det er en målsetning å bidra til en fiskeflåte som er verdensledende innen miljøvennlig og bærekraftig fiskeri. FoU-arbeidet skal bidra til å videreutvikle fiskebåten som en sikker, bærekraftig og attraktiv arbeidsplass, samt å optimalisere fangstmetoder og fangsthåndtering.
Et annet innsatsområde er bedre utnyttelse av marine ressurser. Her er FHFs mål å bidra til at høsting av marine ressurser vil gi størst mulig nytte for både næringsutøvere og samfunnet for øvrig. Innsatsområdet omfatter fangstbasert akvakultur (levendefangst), taskekrabbe og lite utnyttede marine ressurser (LUR), og økt verdiskapning i kystfiske.
Det er også et eget innsatsområde knyttet til Helse, miljø og sikkerhet (HMS). HMS er, sammen med bærekraft, gjennomgående viktig i hele FHFs virksomhet.
Industri og foredling
Det er også satt av 30 millioner kr til industri/foredling. På dette feltet er innsatsen fordelt over fem industrisektorer.
Innen pelagisk sektor rettes FoU-innsatsen hovedsakelig mot markeds- og konseptutvikling, samt kvalitets- og produksjonsstyring.
Viktige FoU-temaer innen saltfisk- og klippfisknæringen vil være råstoff, automatisering, energiforbruk, lagerhold og markedsrelaterte utfordringer. Det vil også arbeides med ulike parametre i salteprosessen, og løsninger for sluttørking av klippfisk.
I tørrfisksektoren vil FoU-innsatsen blant annet rettes mot styring av modningsprosessen gjennom kontroll av tørke- og lagringsbetingelser, samt merking og sporbarhet.
Innen filetsektoren vil FHF arbeide med temaer som temperaturstyring i hele verdikjeden, energiøkonomisering (enøk) og produktutvikling.
FHF vil også bidra til å utvikle nye anvendelser for fryste, pillede reker, og til å styrke verdiskapning og ressursutnyttelse knyttet til kongekrabbe. Viktige målsetninger for kongekrabbe er å utnytte mest mulig av fangsten til konsumprodukter, utvikle produksjonsprosessen, og fremskaffe kunnskap om kvalitet i forhold til prosess.
Havbruk
Rammen for havbruk i 2010 er 35 millioner kr. Innsatsen organiseres i de strategiske satsingsområdene sterk/robust fisk, bærekraftig produksjon, og foredling av laks og ørret.
Med satsingen på sterk og robust fisk ønsker FHF å bidra til en norsk oppdrettsfisk som er lite utsatt for sykdom, parasitter og feilutvikling, og som presterer godt under oppdrettsbetingelser. Dette vil igjen danne grunnlag for god fiskevelferd og god matkvalitet. En slik tilnærming innebærer at FHF vil vektlegge en aktiv forebyggingsstrategi der sykdomsproblemer i størst mulig grad unngås, i stedet for å behandles.
FHF har dessuten en langsiktig målsetting om å bidra til at næringen tilfredsstiller samfunnets krav til en økonomisk, miljømessig og biologisk bærekraftig produksjon. Dette medfører blant annet at FHF viderefører lang tids forskning på lakselus, rømming og effekter av utslipp av næringssalter.
Innen foredling av laks og ørret skal FHF bidra til å fremme en etisk og strømlinjeformet verdikjede som oppfyller markedets forventninger til sluttproduktene. Hele verdikjeden må forholde seg til forbrukers opplevelse av kvalitet, og FoU-tiltakene skal innrettes slik at markedets forventninger til sluttproduktene blir oppfylt. Dette inkluderer tiltak som optimaliserer fiskenes tekstur, farge, lukt og smak.
Fellestiltak for fiskeri- og havbruksnæringen
For 2010 har FHF satt av 35,8 millioner til forskjellige FoU-tiltak med samlet betydning for hele fiskeri- og havbruksnæringen.
Årets handlingsplan fremhever innsatsområdet for marked og samfunn. Innenfor dette området skal FHF blant annet bidra til kunnskap om produktdifferensiering og konkurransefortrinn, og etterspørselsforhold knyttet til bærekraft og miljø. Området omfatter også temaer som reguleringssystemer for bærekraftig forvaltning (også kalt markedsbasert høsting), næringens ringvirkninger overfor annet næringsliv, og miljøeffekter av sjømatproduksjon.
Totalutnyttelse av fiskeråstoffet er også et viktig innsatsområde, og dette arbeidet videreføres med full styrke i 2010 og årene som kommer.
Videre skal FHF drive kystsoneforskning som bidrar til å redusere mulige konflikter mellom fiskeri og havbruk, og mellom fiskeri og havbruk og andre interesser.
FHF bidrar også til et løft for å kartlegge aktuelle fremmedstoffer i de mest kommersielle norske fiskeartene, såkalte baselinestudier. Dette skal danne grunnlag for en fremtidig, ordinær overvåking av fremmestoffer.
Samarbeid med andre forskningsaktører
FHF har samarbeidsavtaler og samarbeidsutvalg med SINTEF og Nofima. Avtalene skal blant annet bidra til å utvikle disse institusjonene som FoU-leverandører til næringen, og styrke fiskeri- og havbruksnæringens tilgang til forskere med god næringsforståelse og faglig spisskompetanse. FHF legger vekt på å være en profesjonell og kravstor kunde på vegne av næringen, overfor disse og andre FoU-institusjoner.
FHF er forpliktet til å bruke gjennomsnittlig 50 millioner kr årlig på å kjøpe FoU-tjenester fra Nofima. I 2010 vil 50 millioner kr være et minimumsbeløp. Midlene tildeles ikke som rammebevilgninger, men brukes til FoU-prosjekter. FHF definerer både grunnlaget for prosjektene og det konkrete innholdet og innretningen i det enkelte prosjekt, med utgangspunkt i årets handlingsplan og FHFs øvrige strategiske plandokumenter.
FHF vil i 2010 kjøpe FoU-tjenester fra Nofima innenfor et bredt spekter. Blant annet videreføres større satsinger innenfor markedsforskning, levendelagring, pelagisk sektor og foredling av laks. I tillegg legges det opp til en spesiell satsing på genetikk, kvalitetsbehandling og utvekslingsordninger mellom næringen og FoU-miljø. Ut over dette vil det være et løpende samarbeid med Nofima på de fleste innsatsområdene i FHFs handlingsplan.
FHF samarbeider også nært med Innovasjon Norge og Norges Forskningsråd, og har samarbeidsavtaler med begge disse organisasjonene.