Grunnlaget for oppdatering av forvaltningsplanen

Del saken

Faglig forum for Barentshavet – Lofoten har i dag lagt fram en rapport om det faglige grunnlaget for oppdateringen av forvaltningsplanen for Barentshavet – Lofoten.

Rapporten er lagt frem i samarbeid med Overvåkingsgruppen og Risikogruppen

Les også: - Forvaltningen av havet må være føre-var 15.04.2010
Les også: - Vellykket forvaltning av Barentshavet 15.04.2010

- Rapporten viser at de viktigste fiskeressursene er i god forfatning, mens de fleste bestandene av sjøfugl har endret seg negativt med urovekkende hastighet.

Det uttaler Havforskningsinstituttet (HI) i en pressemelding.

- Sannsynligheten for ulykker knyttet til skipstrafikk eller petroleumsvirksomhet vurderes som lav, men de miljø- og samfunnsmessige konsekvensene av slike hendelser kan være betydelige, skriver HI.


Fiskeri, klima og langtransportert forurensing utgjør i dag de største påvirkningene på økosystemet i Barentshavet. Påvirkning fra fiskeri er redusert siden 2005, og samlet sett har det ikke vært vesentlig økning i skipstrafikk eller petroleumsvirksomhet i området. Skiping av russisk olje økte likevel med ca 50 % i 2009. Tiltak for å redusere risiko fra skipstrafikk har blitt innført, bl.a. etablering av Vardø trafikksentral og IMO rutetiltak på strekningen Vardø – Røst. Det er større risiko for akutt forurensing fra skipstrafikk enn fra petroleumsvirksomhet med dagens aktivitetsnivå. Videreutvikling av oljevern er gjennomført, men effekten av den samlede beredskapen kan ikke beskrives entydig.

Parallelt med økningen i havtemperatur de siste 30 årene, har utbredelsen av havis avtatt i samme periode, og etter 2005 er det observert svikt i reproduksjon hos flere islevende selarter. Fiskebestandene i Barentshavet er preget av god produktivitet og høye bestandsnivå. For tiden er det mye lodde og torsk i Barentshavet. Det siste tiåret har de fleste bestandene av sjøfugl endret seg negativt med urovekkende hastighet. Dette gjelder spesielt lomvi og krykkje, særlig i den sørvestre delen av området. Etter mange års nedgang viser luftmålinger av miljøgifter nå utflating for DDT, HCB og PCB. De viktigste fiskeressursene viser lave verdier av miljøgifter, med unntak av nivåene av dioksiner og dioksinlignende PCB i torskelever.

Kartleggingsprogrammene MAREANO (havbunn) og SEAPOP (sjøfugl) har skaffet ny og detaljert kunnskap om noen av de særlig verdifulle og sårbare områdene. Gjennom MAREANO er det påvist høye naturverdier og stor variasjon i naturtyper og undersjøiske landskap, blant annet mange nye korallrev.

Det varierer mye hvorvidt forvaltningsmålene for området er oppnådd. De viktigste kunnskapsbehovene framover er knyttet til havforsuring, tempo og effekter av klimaendringer, hva som skaper irreversible endringer og hvor motstandsdyktig Barentshavet – Lofoten er mot endringer. En framtidig varig endring i sjøtemperatur og surhetsgrad kan føre til store konsekvensene som er vanskelig å forutsi.

Oljedirektoratet presenterer sin rapport fra den geologiske kartleggingen i Oslo 16. april. I rapporten gir Oljedirektoratet sitt oppdaterte anslag for petroleumsressurser i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.

Les også: Samlet miljøbevegelse ut mot LO 13.04.2010
Les også: - Lofoten og Vesterålen må utredes 13.04.2010

- Grunnsteinen

- Denne rapporten er den faglige grunnsteinen for oppdatering av forvaltningsplanen for Barentshavet – Lofoten.

Det sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim i en pressemelding.

- Dette er første gang vi oppdaterer en forvaltningsplan for et havområde, og jeg vil takke for jobben som er gjort med fellesrapporten fra Faglig forum, Overvåkingsgruppen og Risikogruppen, sier Solheim.

- Det er en betydelig styrke for forvaltningen av norske havområder at fagetatene fra de involverte sektorene i fellesskap utarbeider et slikt faglig grunnlag. Rapporten legger grunnlag for en kunnskapsbasert debatt om forvaltningen av havområdene, sier Solheim.

Forvaltningsplanen for Barentshavet – Lofoten ble lagt frem i en melding til Stortinget våren 2006, og skal oppdateres for første gang i løpet av 2010.

Miljø- og utviklingsministeren har invitert til en åpen høringskonferanse om det faglige grunnlaget i Svolvær den 8. juni. På konferansen vil også fiskeri- og kystministeren og olje- og energiministeren være tilstede.

- Det er viktig for meg at oppdateringen av forvaltningsplanen for Barentshavet – Lofoten er basert på en grundig diskusjon med berørte interesser, sier Erik Solheim.

På høringskonferansen vil det bli anledning til å diskutere ulike temaer knyttet til status og utvikling i forvaltingsplanområdet, med særlig fokus på ny kunnskap om havområdene, havets betydning for verdiskaping og samfunn og sektorenes miljøpåvirkning.

- Jeg håper på stor deltagelse fra alle interessegrupper på høringskonferansen, sier miljø- og utviklingsministeren.

Om fagprosessen

Det faglige grunnlaget er utarbeidet i samarbeid av direktorater og institutter fra de involverte sektorene. Rapporten er utarbeidet i samarbeid mellom: Norsk Polarinstitutt (leder Faglig forum), Havforskningsinstituttet (leder Overvåkingsgruppen), Kystverket (leder Risikogruppen), Akvaplan-NIVA, Arctos (forskernettverk, ledes fra Universitetet i Tromsø), Artsdatabanken, Direktoratet for naturforvaltning, Fiskeridirektoratet, Forsvarets forskningsinstitutt, Fylkesmennene i Nordland, Troms og Finnmark, Klima- og forurensningsdirektoratet, Kystvakten, Mattilsynet, Meteorologisk institutt, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning, Norges geologiske undersøkelse, Norsk institutt for luftforskning, Norsk institutt for naturforskning, Norsk institutt for vannforskning, Oljedirektoratet, Petroleumstilsynet, Sjøfartsdirektoratet, Statens strålevern, Veterinærinstituttet.

Om høring og videre prosess

Høringsperiode for det faglige grunnlaget er fra 15. april til 1. juli.

Regjeringen vil gjøre sine vurderinger i selve forvaltningsplanen. Det tas sikte på framlegging av stortingsmelding innen utgangen av 2010.

Regjeringen vil i forvaltningsplanen blant annet ta stilling til spørsmålet om det skal gjennomføres en konsekvensutredning for petroleumsvirksomhet i områdene utenfor Lofoten og Vesterålen, slik som forutsatt i regjeringens politiske plattform.

Les mer
Les fellesrapporten fra Faglig forum, Overvåkingsgruppen og Risikogruppen
Les underlagsrapporter til fellesrapporten
Les mer om arbeidet med Forvaltningsplanen for Barentshavet - Lofoten
 
Kart som viser avgrensing av forvaltningsplanen for Barentshavet – Lofoten. Kart: Havforskningsinstituttet
Kart som viser avgrensing av forvaltningsplanen for Barentshavet – Lofoten. Kart: Norsk Polarinstitutt

Fakta om Barentshavet

Størrelse: 1,4 millioner km2  (ca. 4 ganger så stort som Norge).
Dyp: Gj.sn. dyp er 230 meter, største dyp er 500 meter.
Fiskerier: Bunnfisk som torsk, hyse, blåkveite, gapeflyndre og uer. I tillegg lodde, reke, vågehval og grønlandssel.

Spesielle forhold: 

  • Store, årlige variasjoner mht. temperaturforhold og isdekke
  • Sokkelhav - del av kontinentalsokkelen rundt Polhavet
  • En av de største sjøfuglkonsentasjonene i verden;
    20 millioner individer fordelt på nær 40 arter

Forvaltningen av de levende marine ressurser i Barentshavet skjer mellom Norge og Russland i fellesskap.

Russisk navn: Barentsevo More

(Faktakilde: Havforskningsinstituttet)