- Forvaltningen av havet må være føre-var

Del saken

– Føre-var-prinsippet må ligge til grunn for all menneskelig aktivitet i havområdet Barentshavet-Lofoten.

Det sier direktør Janne Sollie i Direktoratet for naturforvaltning (DN) i en pressemelding.

– Dette stadfestes av den nye rapporten som oppsummerer det faglige grunnlaget for oppdateringen av forvaltningsplanen for området, sier Sollie.

Les også: Grunnlaget for oppdatering av forvaltningsplanen 15.04.2010

Forvaltningsplanen for Barentshavet-Lofoten ble vedtatt i 2006 for å sikre at næringsinteresser knyttet til fiskeri, sjøtransport og petroleumsvirksomhet i havområdet skjer på en bærekraftig måte. Den nye rapporten som ble presentert i Bodø i dag utgjør det faglige grunnlaget for en oppdatering av forvaltningsplanen. Rapporten beskriver miljøtilstanden, aktiviteten og påvirkningen på miljøet i området i dag.

Forvaltningsmålene bare delvis nådd

Rapporten avdekker at de forvaltningsmålene som er satt for havområdet bare delvis er nådd. Fortsatt er Barentshavet og Lofoten-Vesterålen et produktivt og rikt økosystem, men det finnes tegn på at miljøtilstanden kan stå overfor dramatiske endringer. Prognosene viser at vi risikerer omfattende økologiske konsekvenser som en følge av klimaendringer og at økt CO2-nivå i lufta gjør havet surere.

– Selv om miljøet i Barentshavet-Lofoten fortsatt har god miljøtilstand og forvaltes godt, må rapporten også sees som et varsko. Det er risiko for alvorlige miljøendringer på grunn av store CO2-utslipp, og det er det vi foretar oss i dag som bestemmer hvor omfattende konsekvensene skal bli, sier Janne Sollie.

Synlige miljøutfordringer

En rekke miljøutfordringer er allerede synlige i havområdet. Sjøfuglbestandenes utvikling er et eksempel.

Det siste tiåret har de fleste bestandene endret seg med urovekkende hastighet, spesielt for arter som lomvi og krykkje og særlig i den sørvestre delen av havområdet. Situasjonen for lomvi er så alvorlig at arten kan forsvinne som hekkefugl i mange fuglefjell langs kysten av fastlandet.

Forskerne har bare delvis forstått de sammensatte årsakene som ligger bak endringene, men redusert tilgang på viktige byttedyr er blant de viktigste forklaringene. Så lenge sjøfuglbestandene er så svekket er de ekstra sårbare for negativ påvirkning.

Parallelt med at sjøtemperaturen har økt, har utbredelse av havis avtatt de siste 30 årene. Etter tusenårsskiftet har det vært flere år hvor hele Barentshavet har vært isfritt om sommeren. Atlanterhavsvann har erstattet arktisk vann på den nordlige delen av kontinentalsokkelen vest for Spitsbergen. Dette har forandret sammensetningen av plankton- og fiskearter i området, slik at sjøfugl har fått endret diett.

Etter 2005 er det observert svikt i reproduksjon hos ringsel, grønlandssel og klappmyss som lever på isen.

Fremmede arter har også gjort sitt inntog i Barentshavsområdet. Snøkrabbe og kongekrabbe er eksempler på arter som ikke hører hjemme her, og som kan skade det opprinnelige naturmangfoldet. Studier har påvist at kongekrabbe har hatt økologiske effekter på bunnfaunaen. 

– Rapporten peker på flere ”sykdomstegn” for miljøet i Barentshavet-Lofoten. Alle sektorer må ta sin del av ansvaret for å hindre at summen av miljøutfordringer blir for stor, sier DN-direktøren.

Menneskelig aktivitet påvirker miljøet

I dag er det fiskeri, klima og langtransportert forurensing som har størst påvirkning på økosystemet i Barentshavet.

Fiskeriaktiviteten vil trolig bli mindre i årene som kommer, og de store kommersielle fiskebestandene forvaltes nå i tråd med føre-var-prinsippet. Derimot ventes det økt skipstrafikk og petroleumsvirksomhet. Selv om rapporten vurderer sannsynligheten for en ulykke som gir oljeutslipp som lav, kan en ulykke få alvorlige miljøkonsekvenser, spesielt i sårbare områder. Samtidig er klimaendringer og havforsuring et skremmende bakteppe som ifølge rapporten kan gi store konsekvenser framover.

– Det er ikke til å unngå at klimaendringer og havforsuring får følger for livet i havet, spørsmålet er hvor alvorlige følgene blir. Vi sitter heller ikke med løsningen som kan fjerne CO2-problemet på kort sikt. I en slik situasjon er det enda viktigere enn tidligere at vi er føre-var i forhold til den menneskelige aktiviteten som påvirker havmiljøet vårt. Den samlede påvirkningen må ikke bli for stor, sier Sollie.

Mer enn 100 eksperter fra 26 institusjoner har deltatt i arbeidet med rapporten som ble presentert i Bodø i dag. Både forskningsinstitusjoner og forvaltningsorganer innen miljø-, fiskeri-, skipsfart- og petroleumssektoren har vært representert.