Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen har i dag mottatt Oljedirektoratets rapport fra den geologiske kartleggingen i forvaltningsplanområdet Barentshavet-Lofoten.
I rapporten gir Oljedirektoratet (OD) sitt oppdaterte anslag for petroleumsressurser i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, (Nordland VI og Troms II).
– Oljedirektoratets rapport viser at det er et betydelig potensial for petroleumsressurser i området, men at usikkerheten om tilstedeværende ressurser er stort, sier olje- og energiminister Terje Riis-Johansen.
Som bidrag til det faglige grunnlaget for en oppdatert forvaltningsplan for Barentshavet – Lofoten, har også sentrale grunnlagsrapporter fra Utredning av konsekvenser av helårig petroleumsvirksomhet i området Lofoten-Barentshavet (ULB) fra 2003 blitt oppdatert og ligger tilgjengelige på OEDs nettsted.
– ODs rapport og rapportene med oppdaterte vurderinger av konsekvenser av petroleumsvirksomhet er sentral kunnskap i det faglige grunnlaget som nå sendes på offentlig høring. En høring er av stor betydning for å gi oss politikere et best mulig faktagrunnlag i den politiske behandlingen, avslutter olje- og energiminister Terje Riis-Johansen.
Petroleumsressurser utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja
Det var da Stortinget behandlet den helhetlige forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (St.meld.nr.8 (2005-2006)) at Oljedirektoratet fikk oppdraget med å gjennomføre geologisk kartlegging. Hensikten er å styrke kunnskapen om mulige petroleumsforekomster i Nordland VII og Troms II, melder Oljedirektoratet.
Sommeren 2007, 2008 og 2009 samlet Oljedirektoratet inn 2D- og 3D-seismikk i området som ikke tidligere har vært åpnet for petroleumsvirksomhet. Disse dataene har bidratt til å øke forståelsen av geologien i komplekse områder.
Periodene for innsamling ble valgt etter råd fra Fiskeridirektoratet, Havforskningsinstituttet og fiskernes organisasjoner. Det har vært viktig for Oljedirektoratet å legge innsamlingen slik at seismikken skulle være til minst mulig hinder for fiskeriene, opplyser OD.
Basert på den nye kunnskapen og tidligere innsamlet data har Oljedirektoratet kartlagt områdene og beregnet ressurspotensialet. Evalueringen omfatter også Vestfjorden, uåpnet del av Nordland V, Nordland VI og området Eggakanten sørvest i Barentshavet.
Basert på dagens kunnskap er hovedkonklusjonene at:
- Nordland VI framstår som det mest prospektive området for petroleumsressurser
- Nordland VII og Troms II har et samlet forventet ressursestimat på høyde med det som forventes i Nordland VI.
- Ressursanslaget for olje er større enn for gass i Nordland VI og VII. I Troms II er det størst sannsynlighet for gass.
Torsdag la Faglig forum for Barentshavet – Lofoten fram en rapport om det faglige grunnlaget for oppdateringen av forvaltningsplanen for Barentshavet – Lofoten.
Les også: Grunnlaget for oppdatering av forvaltningsplanen 15.04.2010
1300 millioner fat
Kontinentalsokkelen og -skråningen utenfor Nordland og Troms har en variert og kompleks geologi. Til sammen er 50 prospekter i Nordland VI,VII og Troms II kartlagt. Oljedirektoratet har beregnet de utvinnbare ressursene basert på en letemodellanalyse.
Petroleumsressursene forventes å være 202 millioner Sm3 oljeekvivalenter. Dette tilsvarer ca 1300 millioner fat, opplyser OD.
Usikkerhetsspennet i ressursestimatet forventes å ligge mellom 76 og 372 millioner Sm3 o.e. Tallene refererer til utvinnbar olje og gass.
Økonomisk verdsetting
Med utgangspunkt i det oppdaterte ressursbildet har Oljedirektoratet foretatt en økonomisk verdisetting av petroleumsressursene. Beregningene er basert på en rekke tekniske og økonomiske forutsetninger.
Forventet framtidig nettoverdi er anslått til rundt 500 milliarder kroner. For å synliggjøre merverdien ved stegvis utforskning i området, har Oljedirektoratet også beregnet verdier ved hjelp av scenarioer. I scenarioene varierer lønnsomheten fra – 10 milliarder til om lag 1400 milliarder kroner.
Anslaget for de uoppdagede ressursene er forbundet med usikkerhet. Usikkerheten kan imidlertid reduseres over tid, for eksempel gjennom stegvis utforskning med boring av letebrønner.
