Kartla sårbare naturtyper på dypt vann

Ulike typer svamper, sjøfjær og koraller er nøkkelartene i de sju naturtypene som er avdekket på havbunnen i områder som er kartlagt av MAREANO.

Nå er et nytt kart som viser hvor disse sårbare naturtypene er, lagt ut på prosjektet sin karttjeneste, melder Havforskningsinstituttet og MAREANO.

Felles for disse naturtypene er at de kan karakteriseres av relativt store og skjøre organismer. I områder hvor det fiskes med bunntrål blir disse naturtypene lett ødelagt. Flere av naturtypene har også et stort mangfold av tilknyttede arter (assosiert fauna).

OSPAR

Oslo/Paris konvensjonen (OSPAR) har satt sammen en liste med marine habitater som er truet og i nedgang. Til denne listen hører dypvannssvamphabitat, korallrev, ”korallhage” (coral garden) og sjøfjær og gravende megafauna, som alle finnes på havbunnen utenfor Norge. Flere av disse habitatene er så løst definert at de kan deles inn i flere naturtyper. Dette gjelder f.eks. korallhage som for norske forhold omfatter blomkålkorallenger, bløtbunnskorallskog og hardbunnskorallskog. Derfor har vi her gitt nye navn til flere sårbare naturtyper kartlagt av MAREANO:

• Umbellula-bestander (en dyphavssjøfjær)
• Radicipes sp. (en type korallhage som vi mener bør høre til naturtypen ”bløtbunnskorallskog”)
• Glassvampbestander

Naturtyper

Ulike naturtyper har habitatskapende arter som er karakteristiske for området. Tidligere har slike arter som typisk lever på dypt vann (>100 m) og danner naturtyper langt under havoverflaten, fått lite oppmerksomhet.

Naturtypene som er funnet i MAREANO er:

• Svampsamfunn: Artskompleks av store svamper (Geodia spp., Aplysilla sulfurea, Stryphnus ponderosus og Steletta sp.). For Tromsøflaket og Eggakanten har MAREANO påvist at svampene i denne naturtype danner et underlag av mudder-svampspikelblanding. I svampsamfunnene på kartet inngår ikke hardbunnsvampsamfunn som omfatter flere arter men oftest opptrer med lavere tetthet av kolonier.
• Glassvampbestander: På dypt vann forekommer flere arter av glassvamper i relativt høye tettheter av kolonier. Flere av artene som MAREANO har observert er enda ikke artsbestemt. For sikker artsbestemmelse behøver man i de fleste tilfeller å se de mikroskopiske spiklene. En av de vanligste artene av store glassvamp er Caulophacus arcticus som oftest opptrer på hardbunn på den nedre del av kontinentalskråningen.
• Umbellula-bestander: Dyphavssjøfjæren Umbellula encrinus forekommer stedvis relativt tett fra midtre kontinentalskråning (ca 800 m dyp) og nedover. Den er en stor sjøfjær som kan bli mer enn 2 m høy. Umbellula kan sies å representere dyphavets svar på den grunnere naturtypen ”sjøfjær og gravende megafauna”. Ofte forekommer det høye tettheter av hulebyggende amfipoder (samme krepsdyrgruppe som tanglopper tilhører) i områder med Umbellula.
• Sjøfjærbunn: I OSPAR sin liste kalles denne naturtypen ”sjøfjær og gravende megafauna” (Sea-pen and burrowing megafauna). I MAREANO-området utgjøres denne naturtypen hovedsakelig av sjøfjærene Funiculina quadrangularis, Virgularia mirabilis, Pennatula phosforea og Kophobelemnon stelliferum. Sjøkreps (Nephrops norvegicus), trollhummer (Munida sarsi) og rødpølse (Stichopus tremulus) er vanlige arter i denne naturtypen.
• Bløtbunnskorallskog: Radicipes er ikke funnet i Norge før MAREANO fant relativt tette bestander av denne hornkorallen i området kalt Bjørnøya-raset. I likhet med bambuskorallen Isidella lofotensis så lever denne arten på sandig mudderbunn. Av OSPAR er alle slags korallsamfunn med en viss tetthet av kolonier kalt ”Coral garden” (korallhage). ”Coral garden" finnes på både bløtbunn og hardbunn og utgjøres av et stort antall svært forskjellige arter og grupper av koraller. Derfor er det helt på sin plass å dele denne løst definerte naturtypen inn i ”bløtbunnskorallskog” (Isidella og Radicipes) og ”hardbunnskorallskog” (Paragorgia arborea, Primnoa resedaeformis, Paramuricea placomus og Swiftia spp.).
• Hardbunnskorallskog: På strømrike steder med hard bunn kan det forekomme hornkoraller i bestander som danner habitat for fisk, slangestjerner og små krepsdyr. De vanligste artene av hornkoraller som danner hardbunnskorallskog er Paragorgia arborea, Primnoa resedaeformis, Paramuricea placomus og Swiftia spp. I Mareano-området er ikke Swiftia påvist med sikkerhet. Denne korallen er vanligere på relativt grunt vann i Rogaland. Selv om artsmangfoldet knyttet til de ulike hornkorallene som danner denne naturtypen er mindre enn for korallrev, så kan faunaen betraktes som individrik og rik på vertsspesifikke arter som ikke forekommer i andre naturtyper.
• Korallrev: Lophelia pertusa er en steinkorall som over langt tid kan bygge korallrev. De norske revene som er aldersbestemt er fra 3000 til 9000 år gamle. Lophelia pertusa kan danne enkeltrev eller rev-områder hvor revene står så tett at det stedvis er vanskelig å skille revene fra hverandre. I Hola har MAREANO kartlagt et revområde med rundt 330 enkeltrev. MAREANO har også gjort nye funn av enkeltrev så som revene på Malangsryggen og ytterst i Malangsdypet. På revene bidrar andre koraller så som siksak-korall (Madrepora oculata), sjøtre og risengrynkorall til å øke den romlige habitatkompleksiteten og det biologiske mangfoldet.

Oversikt over utbredelse av sårbare naturtyper innen MAREANOs kartleggingsområde. Området sør-øst for Tromsøflaket, Troms III var ikke kartlagt på tidspunktet da dette kartet ble laget. Kart: MAREANO