Både Norges Fiskarlag, Fiskekjøpernes Forening og WWF Norge har avgitt uttalelser til høringen om regulering av og adgang til å delta i fangst av kongekrabbe i 2010/2011.
Arbeidsutvalget i Norges Fiskarlag går i sitt høringssvar i mot at nordlig grense flyttes lengre ut, slik det er foreslått av Fiskeridirektoratet.
Norges Fiskarlag krever at det straks nedsettes et utvalg for å se om forvaltning av kongekrabbe er i henhold til det som er uttalt av Stortinget.
Her bør alle forhold knyttet til beskatning, forvaltning og kontroll gjennomgås og danne grunnlag for framtidig forvaltning av økosystemet som kongekrabbe er en liten del av, mener Fiskarlaget.
FiFor ønsker ett regime i hele kvoteområdet
Med bakgrunn i fjorårets erfaringer med delt reguleringsregime, med kvotebelagte og frie felt innenfor relativt små geografiske områder, tilrår Fiskekjøpernes Forening (FiFor) at man gjennomfører ett regime i hele det kvotebelagte området.
Til havs begrenses det regulerte fisket til område til øst for Nordkapp. I fjordene er det regulerte fisket øst for Magerøysundets vestre utløp, dvs ei linje strukket mellom Stikkelvågnæringen på fastlandet og Straumneset på Magerøya.
Det vil si at FiFor mener at alt fiske av kongekrabbe øst for denne linja kvotebelegges, og at alt fiske vest for linja er fritt.
Men en slik enkel deling avforvaltningsområdene vil kontrollen bli enklere, og vi vil ikke få de utslagene som vi hadde siste sesong. Dette innebærer at hele Porsangerfjorden må bli kvotebelagt. og FiFor er også enig i at kvoteområdet må legges vesentlig lengre nord enn 12-mila, og at direktoratets alternativ langs 72 mot gråsonen er å foretrekke.
Som kompensasjon for frittfiske-områdene øst for Nordkapp – inkludert indre del av
Porsangerfjorden – som da vil bli borte, bør kvotene økes noe i kvoteområdet.
WWF er svært bekymret
WWF henviser i sitt høringssvar av 19. april 2010 også til tidligere høringssvar om regulering av kongekrabbe.
WWF viser også til et brev som naturvernorganisasjonen sendte til FN konvensjonen om biologisk mangfold (CBD) den 13. april 2010. WWF er svært bekymret for utviklingen i økosystemene langs norskekysten som følge av spredningen av kongekrabben.
Les også: – Kongekrabbe truer natur 09.04.2010
Les også: – Raserer Finnmark 22.02.2010
Forsker Jan Sundet ved Havforskningsinstituttet, som tidligere har vært nølende med å uttale seg i klartekst om kongekrabben, sier ifølge WWF nå endelig det WWF har fryktet og delvis visst i en årrekke:
Kongekrabben fører til betydelige skader på norsk natur, den fråtser i rognkjeks-egg og endrer livet på havbunnen. Den er også en potensiell vektor for spredning av flere parasitter og sykdomsframkallende mikro-organismer, bl.a. en dødelig blodparasitt som kan overføres til torskeyngel. Dette kan på sikt få store konsekvenser for den norsk-arktiske torskebestanden.
WWF forventer at norsk forvaltning og norske myndigheter nå tar denne trusselen på alvor. 2010 er FNs Naturmangfoldår hvor målet er å stanse tap av natur og biologisk mangfold. Norge har forpliktet seg til å stanse tapet av naturmangfold innen 2010, men så langt har regjeringen sviktet.
Internasjonale forpliktelser
WWF minner i sitt høringssvar om følgende nasjonale og internasjonale forpliktelser:
I Regjeringens St.meld. nr. 40 (2006-2007) Forvaltning av kongekrabbe står det:
”I størst mulig grad begrense en videre spredning av kongekrabbe i norske havområder, og sikre en lavest mulig bestand av kongekrabbe utenfor kommersielt fangstområde.”
Fra Soria Moria I:
”Regjeringens overordnede målsetting for forvaltning av kongekrabben er i størst mulig grad å begrense videre spredning av kongekrabbe i norske havområder og å sikre en lavest mulig bestand av kongekrabbe utenfor kommersielt område.”
Nåværende forvaltning av kongekrabben strider med Havressurslovens § 7. Forvaltningsprinsipp og grunnleggjande omsyn, hvor forvaltningen skal sikre ”ei føre-var-tilnærming i tråd med internasjonale avtalar og retningslinjer” og ” ei økosystembasert tilnærming som tek omsyn til leveområde og biologisk mangfald”, mener WWF.
Kongekrabben står i tillegg oppført med "høy risiko" på norsk svarteliste fra 2007, og skal derfor kontrolleres systematisk og om mulig utryddes, påpeker WWF.
– Forpliktelser etter CBD
Norge har også internasjonale forpliktelser i henhold til Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD) artikkel 8h, hvor partene til konvensjonen “så langt det er mulig og hensiktsmessig skal hindre innføring av, kontrollere, eller utrydde fremmede arter som truer økosystemet, habitat eller arter”, slår WWF fast.
WWF har i en årrekke krevd at det skal igangsettes målrettede tiltak for å unngå at krabben etablerer seg og spres videre.
WWF krever at følgende tiltak iverksettes:
- Det må avsettes ytterligere 10 millioner kroner for systematisk nedfisking av kongekrabben for å redusere videre spredning.
- Kvotene i det kvotebelagte området må økes kraftig eller som absolutt minimum settes på samme nivå som 2009.
- Det må settes inn betydelige forskningsressurser på å kartlegge totalt spredningsomfang og for å få sikre bestandsestimater som grunnlag for videre forvaltning. Et estimat kun basert på tall for fangstbare hannkrabber og som utelukker områder grunnere enn 100 m fører trolig til en betydelig underestimering.
- Turistfisket må unntas kvoteordningen, slik at kongekrabbeturisme kan utvikles sterkere som næring. Fisketurisme er blitt en viktig del av det norske reiselivsmarkedet, og har et betydelig vekstpotensiale med store muligheter for næringsutvikling og nye arbeidsplasser langs kysten. Antallet turister som kommer til Norge i forbindelse med fiske er anslått til mellom 250 000-300 000, og det er registrert nærmere 1 000 reiselivsbedrifter og anlegg relatert til fisketurisme og kystkultur. Økt fritids- og turistfiske på kongekrabbe vil være bra både for turisme, for økt sysselsetting i regionen og som spredningsreduserende tiltak.
- WWF mener til slutt det bør være fri fangst i hele Porsangerfjorden. Havforskningsinstituttet har påpekt at kongekrabben er godt etablert langt inn i fjorden, og denne delen av fjorden er også foreslått som marint verneområde i forbindelse med marin verneplan. Artene her må derfor vernes mot påvirkning fra kongekrabben.
