En norskutviklet satellitt, som skal bidra til bedre maritim overvåking, skal skytes opp fra India 9. mai 2010.
Satellitten er utstyrt med en mottaker for signaler for automatisk identifikasjonssystem – såkalt AIS – som er et system for identifisering og sporing av skip. Informasjon fra satellitten vil bidra til å styrke Kystverkets oppgaver knyttet til sivil maritim trafikkovervåking i nordområdene og i havet utenfor norskekysten, uttaler Kystverket.
Øker dekningsområdet for AIS
AIS-systemet er i dag hovedsaklig basert på landstasjoner langs kysten, og har et dekningsområde begrenset til 40 nautiske mil. Dette betyr at store deler av norsk økonomisk sone er uten AIS-dekning.
Bruk av satellitter gjør det mulig å motta AIS-signaler uavhengig av hvor langt fra land et skip befinner seg. Effekten vil være spesielt stor i havområdene i nord og rundt Svalbard, hvor Norge har forvaltningsansvar og hvor AIS-dekningen basert på landstasjoner i dag er svært mangelfull.
Kystverket er ansvarlig for driften av det nasjonale landbaserte AIS-nettverket bestående av AIS-basestasjoner lokalisert på 39 steder langs norskekysten. Nettverket mottar AIS-meldinger fra fartøy som ligger innefor dekningsområdet til basestasjonene – ca 40 nautiske mil fra kysten. Et satellittbasert AIS-system vil øke denne rekkevidden til å dekke havområdene og på den måten øke utvide oversikten over maritim aktivitet i nordområdene, og fungere som et supplement til dagens landbaserte AIS nettverk.
Satellittbasert AIS-informasjon vil gjøre det lettere og raskere for Kystverkets trafikksentral i Vardø å få oversikt over skipstrafikken i havområdene utenfor norskekysten, finne posisjonen til skip som er i nød eller trenger assistanse, og lokalisere nærliggende fartøy som kan bistå. Det vil også bli lettere å identifisere fartøy som er ansvarlige for oljeutslipp i havområdene, melder Kystverket.
Det automatiske identifikasjonssystemet AIS er et viktig hjelpeverktøy i den maritime trafikkovervåkingen. AISSat-1 har utstyr for mottak og videresending av AIS-signaler om bord og vil passere over havområdene nær Norge hvert 90. minutt og sende informasjon direkte til Kystverket. I tillegg til egen bruk av dataen i forbindelse med trafikkovervåking og beredskap mot akutt forurensing, vil Kystverket også videreformidle informasjon fra satellitten til andre nasjonale myndigheter.
AIS-meldinger inneholder dynamisk (posisjon, kurs, fart), statisk (identitet, type fartøy), samt seilasrelatert (destinasjon, last) data om fartøyet. Alle passasjerskip, alle lasteskip over 300 bruttotonn og alle fiskefartøy over 45 meter er i dag pålagt å ha det automatiske identifikasjonssystemet AIS ombord.
Teknologi utviklet i Norge
Satellitten er utstyrt med teknologi som er utviklet i et samarbeidsprosjekt mellom Norsk Romsenter, Forsvarets forskningsinstitutt, Kongsberg Seatex og Kystverket. Den er finansiert over Nærings- og handelsdepartementets budsjett.
Fakta om AISSat-1
- AISSat-1 er en nanosatellitt på 20 x 20 x 20 cm. Satellitten vil gå i en polarbane i ca. 600 kilometers høyde, noe som gjør at den vil ha lang rekkevidde og vil kunne observere over store havområder
- Satellitten vil passere over havområdene nær Norge hvert 90. minutt og motta AIS informasjon fra skipstrafikken. Denne informasjonen vil inngå i Kystverkets AIS tjeneste og benyttes i den sivile trafikkovervåkingen av havområdene utenfor Norge og i nordområdene. Kystverkets rolle vil være å gjøre bruk av dataene og videreformidle AIS-informasjon til andre relaterte offentlige myndigheter i Norge
- Etter oppskyting beregnes det å ta inntil seks måneder før satellitten er ferdig testet og kan sende stabil AIS informasjon
- Ved hjelp av AISSat-1 vil Kystverkets sjøtrafikksentral i Vardø – som har ansvar for å overvåke trafikken i de norske havområdene – og redningssentralene, få AIS-signalene fra skip i havområdene direkte inn i overvåkingssystemene sine
- Satellittbasert AIS-informasjon vil gjøre det lettere og raskere for sjøtrafikksentralen og redningssentralene å få oversikt over skipstrafikken, og finne posisjonen til skip som er i nød eller trenger assistanse, og finne fartøy som eventuelt kan bistå . Det vil også bli lettere å identifisere fartøy som er ansvarlige for oljeutslipp i havområdene
Fakta om AIS
- Alle passasjerskip, alle lasteskip over 300 bruttotonn og alle fiskefartøy over 45 meter er i dag pålagt å ha det automatiske identifikasjonssystemet AIS ombord
- Systemet fungerer som et antikollisjonsverktøy for skip og benyttes i den sivile maritime trafikkovervåkingen
- AIS-systemet ombord i skip sender automatisk ut informasjon om blant annet skipets posisjon, fart, kurs, last, type og størrelse, og mottar tilsvarende meldinger fra omkringliggende fartøy. Kystverkets landbaserte AIS-stasjoner lokalisert langs kysten mottar også denne informasjonen
- AIS-signaler som sendes fra skip til de landbaserte stasjonene har en begrenset rekkevidde på rundt 40 nautiske mil. Et satellittbasert AIS-system vil øke denne rekkevidden til å dekke havområdene og på den måten øke utvide oversikten over maritim aktivitet i nordområdene, og fungere som et supplement til dagens landbaserte AIS nettverk
Kilde: Kystverket
