En rekke arter og økosystemer i de norske delene av Arktis vil forandre seg i takt med klimaendringene. For enkelte av dem vil konsekvensene bli store, viser en ny norsk rapport.
Rapporten ”Klimaendringer i norsk Arktis – Konsekvenser for livet i nord” viser konsekvenser av klimaendringer i de norske nordområdene.
NorACIA (Norwegian Arctic Climate Impact Assessment) som dekker Nord-Norge, Svalbard og havområdene utenfor, presenterer klimascenarier for det neste århundre som viser at det blir et varmere og våtere klima, og sannsynligvis vil naturmangfoldet endres – både i havet, på land og i ferskvann, skriver Norsk Polarinstitutt i en pressemelding.
Norske områder i Arktis vil bli varmere og våtere når klimaet endrer seg. Havisen i nord minker. Havet blir surere, og korallene på havbunnen kan forsvinne. På land brer skogen seg mot nord og oppover i høyden. Dette er noen av klimaeffektene som ifølge den nye rapporten vil komme, skriver Direktoratet for naturforvaltning (DN) i en pressemelding.
Alle slike endringer betyr samtidig at livsvilkårene til de arktiske artene forandrer seg. Det vil få konsekvenser som også vil ramme samspillet mellom artene innen nordlige økosystemer, skriver DN.
– FNs klimapanel har tidligere sagt at Arktis er blant de regionene i verden hvor klimaendringene vil merkes spesielt sterkt. Vi har allerede sett dramatiske tegn på dette, men vi trenger å vite så mye som mulig om hva som kan skje, slik at vi om mulig kan forberede oss på det som kommer, sier direktør Janne Sollie i Direktoratet for naturforvaltning (DN).
Økosystemforandringer i havet
Ifølge ekspertene kan økosystemene i havet i nord gå gjennom store forandringer i årene som kommer. Klimaendringene gir varmere vann og dermed endrede levekår for blant annet plante- og dyreplankton. Raudåte er et dyreplankton som er svært viktig i de polare økosystemene i havet. Med økt temperatur, står raudåta i fare for å bli utkonkurrert av en sørligere art som trekker mot nord. Denne er ikke en like næringsrik matressurs for fisk. Kommersielt viktige fiskeslag som torsk og lodde kan endre utbredelsen sin mot nord og øst, og inn i russiske områder, heter det i rapporten.
– Klimaendringene kan gi forandringer på mange nivåer i næringskjeden i Arktis. Det er vanskelig å forutse alle følger dette vil få, men vi vet nok til å slå fast at konsekvensene kan bli svært store, både for økosystemene og viktige næringer, påpeker DN-direktøren.
Smeltende is og surere hav
Varmere vann fører også til at havisen minker. Dette er dårlig nytt for de artene som er avhengige av is for å overleve. Dette gjelder for eksempel isalger som lever i og under isen, seler som trenger is for å føde unger, isbjørn som lever av sel og flere sjøfuglarter som har mye av livssyklusen knyttet til isen.
Økt CO2-konsentrasjon i atmosfæren fører til at havet tar opp mer CO2 enn tidligere. Resultatet er surere vann som inneholder mindre kalk, og dermed kan skade koraller og andre organismer som bygger skall og skjelett ved hjelp av kalk fra vannmassene. Rapporten slår fast at store deler av dypvannskorallene i Norge vokser på dyp der vannkjemien kan nå kritiske verdier ved slutten av dette århundret.
– Nyere studier tyder på at utbredelsen av havis i Arktis minker raskere enn beregnet. Samtidig er det de arktiske havene som globalt er de mest sensitive for effektene av havforsuring. Dette viser at klimaendringene får flere effekter enn temperaturøkning alene, både direkte og indirekte. Det er mye som tyder på at det i årene som kommer vil dukke opp flere som vi ikke kan forutse i dag. Vi kan med andre ord ikke senke skuldrene i troen på at klimaendringer er noe som vil ramme andre, men ikke oss, sier Sollie.
Økende miljøgiftproblem?
Noen miljøgifter er et økende problem i Arktis til tross for at bruken av dem er sterkt redusert internasjonalt. Det kan skyldes endringer i klimasystemet som bidrar til økt transport av stoffene med luft- og havstrømmer. Ifølge rapporten kan denne utviklingen fortsette framover, i tillegg til at lagrede miljøgifter kan bli frigitt når permafrost, isbreer og havis smelter.
– Selv om rapporten sier at effektene av klimaendringer vil bli en stor utfordring i årene som kommer, kan vi ikke lukke øynene for at andre trusler påvirker miljøet negativt i tillegg. Det blir en utfordring å passe på at den samlede påvirkningen ikke overstiger tålegrensen for miljøet i Arktis, avslutter Janne Sollie.
Den nye rapporten er utgitt som et ledd i NorACIA (Norwegian Arctic Climate Impact Assessment) Dette er et initiativ fra den norske regjeringen for å følge opp et lignende prosjekt underlagt Arktisk råd.
En styringsgruppe har ledet arbeidet med rapporten. Miljøverndepartementet har ledet gruppen, som også har hatt representanter fra Norsk polarinstitutt, Klima- og forurensningsdirektoratet og Direktoratet for naturforvaltning.
Konklusjoner fra rapporten
Her er hovedkonklusjonene:
- Norsk Arktis blir varmere og våtere, men med store lokale variasjoner.
- Selvforsterkende mekanismer i Arktis øker globale klimaendringer.
- Klimaendringene gjør Arktis mer sårbar for miljøgifter og ultrafiolett stråling.
- Havisen minker og isavhengige arter trues.
- Havet blir varmere og økosystemene forandres.
- Havet forsures og korallene kan forsvinne.
- Skogen brer seg nordover og i høyden.
- Økosystemene i ferskvann er sårbare for klimaendringer.
- Infrastrukturen i nord er utsatt.
- Naturbaserte næringer får nye muligheter – og utfordringer.
- Samfunnet kan og må tilpasse seg.
Rapporten er den første i sitt slag som sammenstiller kunnskap om klimaendringer og effekter i norsk del av Arktis. I tillegg til å informere om hvilke endringer vi står ovenfor, skal rapporten også bidra til en bedre forvaltning av områdene.
– Dette er en veldig viktig rapport i det videre langsiktige arbeidet med klimaendring, sa miljø- og utviklingsminister Erik Solheim da han fikk overlevert rapporten.
Rapporten markerer slutten på NorACIA – den norske oppfølgingen av ACIA (Arctic Climate Impact Assessment). Det er produsert fem vitenskaplige delutredninger som danner grunnlaget for rapporten. Norge er det eneste arktiske landet som har fulgt opp ACIA med en slik prosess i forhold til egne områder. NorACIA har pågått siden 2005, og Norsk Polarinstitutt har hatt sekretariatet for prosessen.
