Etter å ha undersøkt alle viktige norske tobisfelter i Nordsjøen i mai, anbefaler Havforskningsinstituttet en kvote på 30.000 tonn tobis inneværende år.
Det ble ikke åpnet for fiske etter tobis i Norsk økonomisk sone (NØS) i Nordsjøen i fjor. Forskerne fant store konsentrasjoner av tobis, men på relativt små områder. På grunn av faren for lokal nedfisking før bestanden hadde fått anledning til å spre seg til større områder, anbefalte Havforskningsinstituttet stegning av tobisfisket i norsk sone i 2009.
Akustiske undersøkelser av tobisbestanden med forskningsfartøyet ”Johan Hjort” nå i mai, viser at tobisforekomstene har økte betydelig og spredt seg ut til et mye større område av NØS sammenlignet med 2009, melder Havforskningsinstituttet.
Tilrår kvote på 30.000 tonn
I tillegg til det akustiske toktet, ble det gjennomført et eksperimentelt fiske på 20.000 tonn på i et begrenset område på Vestbanken fra 23. april til 5. mai.
”Resultatene fra det eksperimentelle fisket og de akustiske målingene under toktet viser at det er relativt mye tobis igjen på det eksperimentelle området. Havforskningsinstituttet vil på dette grunnlaget tilrå en kvote på 30 000 tonn i 2010”, heter det i rådet som er sendt Fiskeri- og kystdepartementet.
Graver seg ned
Tobis ligger nedgravd i sand det meste av tiden. Om våren kommer den radmagre tobisen ut av sanden på dagtid i tette stimer, for å spise på dyreplankton. Det er da den blir fisket. Om natta vender tobisen tilbake til sitt skjulested i sanden. Ved St. Hans-tider går vanligvis tobis på nytt i ”dvale” i sanden.
Tobis regnes som viktig mat for fisk, sjøpattedyr og fugl. Den fiskes med bunntrål og brukes i produksjon av fiskemel og olje. De siste 10 årene har det vært lite tobis i Nordsjøen, spesielt i norsk sone. Dette skyldes trolig en kombinasjon av svak rekruttering og høy beskatning. I 2009 ble det vedtatt en ny modell for forvaltning av tobis i norsk del av Nordsjøen, såkalt områdebasert forvaltning.
Den nye forvaltningen går ut på å stenge av deler av tobisfeltene for fiske. Dette skal sikre bærekraftige lokale gytebestander i hele utbredelsesområdet. Fiskefeltene vil ikke bli avstengt permanent, men vekselvis bli åpnet og stengt. Dette er en forvaltningsmetode som ikke tidligere har vært utprøvd for fisk i våre farvann.
