Norske fjorder fulle av maneter har skremt flere fra svalende sommerbad. Samtidig kan maneter være en ressurs innen helsekost, farmasi og fiskefôr.
– En del steder i verden, blant annet i Asia, har vi allerede sett at manetoppblomstring og manetinvasjoner har hatt alvorlige konsekvenser både for miljø, fiskerier og samfunnsøkonomi, sier forsker Anders Jelmert ved Havforskningsinstituttet ifølge forskning.no.
– Hva slags mekanismer som styrer oppblomstring av maneter og hva slags effekter de har, vet vi alt for lite om. Siden maneter kan spise både fiskeegg, -larver og zooplanktonet som fiskelarvene skal leve av, kan storspisende maneter langs kysten ha innvirkning på flere fiskeslag, sier forskeren.
Men manetene har også flere mulige anvendelsesområder. For å lære mer om disse er Jelmert nå i gang med et prosjekt som ser på utbredelse og volum, muligheter for kommersiell utnyttelse og mulige fangstmetoder for maneter i Trondheimsfjorden.
– I Østen er maneten en skattet ressurs. Maneter nytes som helsemat og skal som ”folkemedisin” etter sigende kunne redusere blodtrykk, beskytte mot hjertelidelser, øke lungefunksjonen og redusere risiko for kreft, sier forskeren.
Man kan også vurdere andre anvendelser i deler av verden, som for eksempel bruk av maneter som fôr til oppdrett av reker. Men om man skal klare å anvende maneter som ressurs, må det effektive høstingsmetoder på plass, mener forskeren.
– Skal en høste maneter som fôr- eller kollagenråstoff, må kan det være aktuelt å fjerne så mye som mulig av vannet om bord for å få tilstrekkelig mengde råstoff per tur. Videre bearbeiding og foredling kan så skje på land. sier Jelmert.
Les også:
- Fant Middelhavs-brennmanet på Svinøysnittet 22.01.2010
- – Nedbrytning av maneter kan skade fjordmiljøet 14.01.2010
- Maneter tetter reketrålen 25.06.2009
