Mulig oljegevinst på 105 milliarder

Del saken

Oljedirektoratet har nå publisert to omfattende rapporter om geologien, ressursene og verdien av ressursene i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.

Rapportene er basert på tidligere seismikkinnsamling i nord. Til sammen er 50 prospekter i Nordland VI,VII og Troms II kartlagt. I midten av april gikk Oljedirektoratet ut med et anslag på 500 milliarder kroner, som forventet fremtidig nettoverdi av ressursene i området.

Les også: La frem rapport om petroleumsressursene 16.04.2010

Oljedirektoratet har nå beregnet hvor mye Norge sitter igjen med etter at lete- og produksjonsutgiftene er trukket i fra, og har med forbehold og den valgte usikkerhetsmodellen, kommet frem til en nåverdi på 105 milliarder kroner.

Bare to letebrønner

Det er bare boret to undersøkelsesbrønner i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, og den geologiske utviklingshistorien er komplisert. ODs anslag over uoppdagede ressurser har derfor et stort usikkerhetsspenn.  For å ta hensyn til det store usikkerhetsspennet i ressursanslaget har OD benyttet to metoder for verdisetting som utfyller hverandre.  En stokastisk modell gir forventet lønnsomhet og usikkerhetsspennet på tradisjonelt vis. I tillegg er lønnsomheten vurdert med utgangspunkt i scenariometodikk.

105 milliarder kroner

Den stokastiske metoden gir en forventet nåverdi på 105 milliarder kroner (med fire prosent diskonteringsrente).

Det er fem prosent sannsynlighet for at nåverdien er om lag 180 milliarder kroner eller mer. Tilsvarende er forventet kontantstrøm om lag 500 milliarder kroner, og det er fem prosent sannsynlighet for en kontantstrøm på 1000 milliarder kroner eller mer.

For å illustrere usikkerheten i ressursmengden og få fram tilleggsverdiene som skyldes stegvise beslutninger, er det i tillegg til den stokastiske analysen brukt scenarioanalyse.

Stegvis utforskning

Beregningene viser at det kan være betydelige verdier knyttet til utvinning av petroleumsressursene i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Verdien vil være lav dersom ressursmengden er betydelig mindre enn forventet. Stegvis utforskning av områdene vil uansett være en robust strategi for å avklare hvor mye ressurser som gjemmer seg der ute, og finne ut om vi har verdier som kan realiseres. En slik strategi starter med en eller flere riktig plasserte undersøkelsesbrønner.

Vurderingsmodeller

Alle økonomiske beregninger må ta utgangspunkt i en rekke tekniske og økonomiske forutsetninger og antagelser. Disse omfatter blant annet tidspunkt for åpning av områdene for petroleumsvirksomhet, leteaktivitet, utbyggingsløsninger, framtidige kostnader, teknologiutvikling og priser på olje og gass.

Den stokastiske modellen klarer bare i begrenset grad å fange opp at usikkerheten kan reduseres over tid, både gjennom ytterligere bearbeiding og tolkning av innsamlet seismikk og ved boring av letebrønner. Boring av letebrønner vil kunne bekrefte eller avkrefte letemodellene. Reduksjon av usikkerhet gjennom læring skaper muligheter, eller opsjoner, ved at beslutninger kan tas stegvis (sekvensielt) og basert på ny informasjon. Stegvise beslutninger gjør det mulig å styre nedsiderisiko og gjennom det gi prosjektene betydelig verdiøkning. Ny informasjon og mulighetene til å ta stegvise utforskings- og utbyggingsbeslutninger (beslutningsfleksibilitet) skaper betydelige verdier som det er krevende å ta hensyn til i den stokastiske økonomiske beregningen. Disse opsjonene er i begrenset grad ivaretatt i den stokastiske beregningen. Dette medfører at den stokastiske modellen undervurderer lønnsomheten.

Det er utviklet fire scenarioer, framtidsbilder (A, B, C, D), der hovedvekten er lagt på funnstørrelse (store funn eller små funn) og samlet ressursmengde (over eller under forventning). Hvert scenario representerer en bestemt ressursmengde fra ressursfordelingen og en bestemt funnsammensetning fra fordelingen for funnstørrelse. I tillegg presenteres et ”wild card”-scenario (X). Dette scenarioet reflekterer at usikkerheten med hensyn til ressursutfallet i et uåpnet område er stor, og at vi ikke kan utelukke et ressursutfall som ligger helt i ytterkant av ODs ressursfordeling. I scenario X illustreres dette ved å forutsette at de to letemodellene med størst ressurspotensial bekreftes med høyt ressursutfall. Verdien av ressursene er beregnet for hvert framtidsbilde.

Nåverdien varierer mellom -7 milliarder kroner for scenario C til opp mot 650 milliarder kroner for scenario X. Tilsvarende varierer kontantstrømmen fra -10 milliarder kroner for scenario C til 1450 milliarder kroner for scenario X.

Scenarioene er basert på mer optimaliserte letestrategier, utbyggings- og transportløsninger i forhold til løsningene i den stokastiske modellen. Videre er det lagt til grunn raskere innfasing av ressursene. Dette bidrar til høyere nåverdier.

Se rapportene her: