Mer torsk i Barentshavet

Del saken

På 1920- og 1930-tallet var det mye torsk i Barentshavet. Da var det også vesentlig varmere i havet enn det ble i tiårene etter. Nå opplever fiskerne på nytt varmere hav – og mer fisk.

Hele Nord-Atlanteren ble varmet opp på 1920- og 1930-tallet. Ikke bare i Barentshavet, men også utenfor Island og Grønland ble det mer fisk. Varmeperioden nådde sitt maksimum på slutten av 1930-tallet, men holdt seg fram til rundt 1960. Da ble det igjen kaldere.

De siste årene er Nord-Atlanteren på nytt blitt varmet opp, melder Norges Forskningsråd. Forskningsrådets program «Klimaendringer og konsekvenser for Norge» (NORKLIMA), er et stort 10-årig forskningsprogram med programperiode 2004-2013.

Varmt vann

Ken Drinkwater er forsker ved Havforskningsinstituttet og Bjerknessenteret i Bergen. Han har sammen med kolleger funnet nye svar på hvorfor dette skjer. Flere av dem er funnet i eldre litteratur som nettopp beskriver forholdene for 80-90 år siden, skriver Forskningsrådet.

For det første: Barentshavet blir ikke varmere fordi atmosfæren i polarområdene er varmet opp, slik vi gjerne tenker oss forklaringen må være når faktorer knyttet til klimaet endres.

– Oppvarmingen skyldes først og fremst at det strømmer mer varmt atlantisk vann inn i Nord-Atlanteren og opp til Barentshavet, forteller Drinkwater.

Det var det samme som skjedde i første halvdel av forrige århundre. Selv om det den gang var store svingninger fra år til år, holdt hele Nord-Atlanteren seg stort sett varmere enn normalt fram til en gang utpå 1960-tallet.

– Mange skrev ned hva de observerte at skjedde i havet for snart 90 år siden. Vet vi hva som skjedde under oppvarmingen da, så kan vi forstå mer av hva som skjer i dag og også uttale oss mer sikkert om hva som kan skje framover, mener Drinkwater.

Mer fisk

Oppvarmingen i mellomkrigsårene førte til store endringer i økosystemet. Det ble fanget mengder av torsk i Barentshavet og utenfor Island og Grønland.

– På 1920- og 1930-tallet forflyttet den norsk-arktiske torskebestanden seg nordover. Det ble satt i gang organisert fiske etter torsk rundt Bjørnøya, og det ble fanget mer torsk i russiske farvann. Torsken som fiskerne fanget var omtrent 50 prosent større enn tiårene før, forteller Drinkwater.

Den norsk-arktiske torsken var ikke den eneste fisken som ble påvirket av oppvarmingen. Også lodda og polartorsken trakk seg lenger nordover i mellomkrigsårene. Hysa flyttet seg mot Novaja Zemlja. På 1930-tallet hadde norsk vårgytende sild beveget seg så langt øst at det ble etablert et eget sovjetisk fiske etter den langs kysten utenfor Murmansk.

I Norskehavet ble silda rikeligere enn noen gang. Islandsk sildefiske blomstret, og fortsatte med det fram til sildebestanden brøt sammen på slutten av 1960-tallet. Utenfor kysten av Vest-Grønland ble det trukket torsk 1200 kilometer lenger nord enn tidligere.

Mer plankton

Når forskerne skal klargjøre hvordan varmere hav kunne føre til mye mer fisk i Nord-Atlanteren helt opp mot Arktis, gir de en såkalt nedenfra-og-opp-forklaring: Varmere hav førte til mer planteplankton, som førte til mer dyreplankton, som førte til mer sild og lodde, og dermed økt mattilgang for torsk og andre større fisker.

Mye litteratur bekrefter at torsken som oftest produserer sterke årskull under varme år og svakere årskull når havet er kaldt.

Forskningsprosjektet Norwegian Component of the Ecosystem Studies of Sub-Arctic Seas (NESSAS) har fått midler fra NORKLIMA. Som en del av NESSAS har forskerne Svein Sundby og Odd Nakken sett på sammenhengen mellom havtemperatur og torskens gyting. Her skjer påvirkningen saktere enn fra år til år, men sammenhengen ble likevel tydelig da forskerne lagde en tidsskala fra 1900-1976 over gyting langs norskekysten: Etter kalde år blir sørligere områder av norskekysten viktigere. Når havet varmes opp, blir det omvendt.

Sett over tid, viser forskningen at torskens reproduksjon er klart bedre når havet varmes opp og gytingen flyttes nordover.

Gyter utenfor Finnmark

Siden 2003 er det igjen observert at den norsk-arktiske torsken gyter langs kysten av Finnmark – noe som da ikke var registrert på 40 år.

Nå er torskefangstene i Barentshavet på god vei oppover, og de har i løpet av få år nådd et nivå på høyde med hva de var under forrige varmeperiode på 1920- og 1930-tallet. Utenfor Island og Grønland er det så langt ikke registrert noen tilsvarende økning som i Barentshavet.

Forskningen i dette prosjektet har vist at kunnskap om naturlige klimamessige variasjoner i fiskebestander bør få en plass i forvaltningen av fiskeriressursene.

Sammenheng

Sammenhengen mellom oppvarmet hav og mer fisk er også undersøkt i en komparativ studie som NESSAS-forskerne har gjort sammen med amerikanske forskere. Her er utviklingen i havet utenfor våre kyster sammenlignet med utviklingen i Maine-gulfen på østkysten av USA, samt utenfor Alaska og i Beringhavet, skriver Forskningsrådet.

– Denne sammenlignende studien er interessant. Bak oppvarmingen i de tre nordlige farvannene ligger det helt ulike faktorer. Men i alle områdene fører varmere hav til lengre vekstsesong, mer plankton og mer fisk, forteller Drinkwater.