- Fiskeriene kan tape på varmere klima

Del saken

I en ny rapport går forskere ved CICERO gjennom hva klimaendringer kan komme til å koste Norge.

Mens fiskeriene vil kunne tape penger, kan turismen tjene på et varmere klima.

Klimaendringene kan bli langt mer alvorlige for en del andre land enn Norge, men også her til lands vil næringene oppleve endringer. I en ny rapport går forskere ved CICERO Senter for klimaforskning gjennom hvilke sektorer i Norge som ventes å bli rammet, og hvordan, skriver CICERO i en pressemelding. Rapporten omtales i siste nummer av magasinet Klima. (bla i magasinet - flash)

– Det er stor usikkerhet rundt disse resultatene. Men det ser ut til at de sektorene vi er mest usikre på, er de som kan bli hardest rammet: Fiskeri- og turistnæringene blir trolig de næringene som får merke de største økonomiske konsekvensene av klimaendringene i Norge, sier forskningsleder H. Asbjørn Aaheim ved CICERO. 

Endringer for fiskeriene 

Temperaturen i Norge ventes å stige noe mer enn det globale gjennomsnittet, ifølge forskningsprosjektet Nor-Clim. Temperaturøkningen vil være størst om vinteren, og særlig nord i landet. Det blir også mer nedbør, mest der det er mye nedbør fra før.
 
Fiskerinæringen kan, ifølge rapporten, i år 2100 tjene om lag 3,4 milliarder kroner mindre enn i dag dersom temperaturen i Norge stiger 3 grader og nedbøren øker med 25 prosent.

Tapet blir størst for Vest-Norge og Midt-Norge, mens fiskeriene i Nord-Norge trolig vil tjene mer. Årsaken til det siste er at havtemperaturen i Nord-Norge i dag er forholdsvis lav, og at en noe høyere temperatur kan bedre vekstvilkårene for fisken.  

Aaheim understreker at tallene er usikre. 

– Usikkerheten skyldes delvis at forskere ikke vet sikkert hvor raskt havet vil varmes opp når lufttemperaturen øker. Man er heller ikke sikker på hvor mye økt havtemperatur betyr for individenes vekst og hvor raskt bestandene flytter seg. Resultatene våre gir likevel en indikasjon på hvilken retning vi går i, sier han. 

Oppsving for turismen?

Turismenæringen kan derimot få en oppsving i alle deler av landet, ifølge forskernes beregninger. Næringen kan i 2100 tjene hele 7,8 milliarder kroner mer enn i dag. 
 
– Særlig i Øst-Norge og Nord-Norge kan inntjeningen fra denne sektoren komme til å øke, særlig dersom klimaendringene gjør at færre nordmenn reiser utenlands.
 
Aaheim understreker at også konsekvensene for turistnæringen er svært usikre.
 
– Turisme omfatter mange deler av samfunnet, for eksempel varehandel og servicenæringen, og det finnes ikke noen sikre tall på hvor stor inntjening turistene gir norsk økonomi i dag, sier han.
 
– For det andre er det vanskelig å vite hvordan klimaendringene vil påvirke turismen. Ulike studier konkluderer med alt fra sterk sammenheng til ingen sammenheng. Vil like mange turister komme hit hvis det regner mer? Vil nordmenn reise mer eller mindre til utlandet? Der har vært gjort studier på noen slike spørsmål, men vi vet ikke sikkert, forklarer Aaheim. 

Mindre energiforbruk i Nord-Norge

Virkningene på jordbruk, skogbruk, energiproduksjon og energietterspørsel er trolig de som er minst usikre. For disse sektorene er virkningene positive i alle regioner: Virkningene på skogbruket slår mest ut i Øst-Norge og Midt-Norge, mens virkningene på kraftproduksjonen gir størst positivt utslag i Nord-Norge, der man ventes å bruke mindre energi til oppvarming på grunn av økt temperatur. 

Klimaendringer ventes å føre til en økning i tallet på ekstreme værhendelser. 

– Dette har fått mye fokus, men ifølge våre beregninger ser det ut til at de økonomiske kostnadene ved dette vil bli forholdsvis små, fordi skadeomfanget blir svært geografisk avgrenset, sier Asbjørn Aaheim.