Organisasjonen Storby Marin arbeider for å fremme biomarin innovasjon og næringsutvikling og skal de neste to årene ledes fra Tromsø.
Storbyprosjektet MareLife er en del av regjeringas Storbyprosjekt og har eksistert i flere år. Men det er først nå at det etableres som en egen organisasjon og bytter navn til Storby Marin. Ambisjon til organisasjonen er å bygge nettverk og tilrettelegge for utviklingen av innovative marine næringer enten det dreier seg om sjømat, utnyttelse av marine biprodukter eller annet biologisk materiale fra havet.
Kina er det eneste landet i verden som eksporterer mer sjømat enn Norge, skriver Universitetet i Tromsø (UiT) i en pressemelding.
På en konferanse i Bergen i forrige uke ble det klart at den nye organisasjonen skal ledes av et sekretariat som skal gå på omgang mellom de norske storbyene. Tromsø får sekretariatet de to første årene og styreleder blir professor Olaf Styrvold ved Norges Fiskerihøgskole ved UiT. Det er Tromsø kommune som innledningsvis ble med på storbyprosjektet, som er støttet av Innovasjon Norge. Ideen bak prosjektet er at storbyer og universitetsmiljø skal være en regional drivkraft om innovasjon.
– Denne organisasjonen skal ha fokus på et nært samarbeid mellom forskningsmiljøer, næringsliv og politiske miljøer for å skape potensial for regional utvikling. I tillegg skal den bidra til nettverksbygging mellom de store byene i Norge. Men like viktig er det å kommunisere et budskap om at man må villig bruke mer midler for å videreutvikle det marine miljøet for hele landets beste, for oljen kommer vi ikke til å ha evig, forteller Styrvold.
Foreslår milliardfond
Også fiskeri- og kystminister Lisbet Berg Hansen deltok på konferansen, som omtalt av fish.no 16. juni, og fikk overlevert boka ”Havlandet Norge” hvor Marelifenettverket foreslår en omfattende nasjonal satsing på biomarin innovasjon gjennom et eget fond på 50 milliarder kroner.
Fiskeri- og kystministeren selv fokuserte på forskningens betydning for den eventyrlige utviklinga av norsk havbruksnæring:
– Forskning har vært avgjørende for at vi i løpet av de siste 40 årene har utviklet en havbruksnæring som produserer i underkant av én million tonn fisk. I fjor utgjorde havbruksnæringa 58 prosent av eksportverdien. Til tross for denne eventyrlige utviklinga, skal vi ikke underslå at problemer har oppstått underveis. Forskning har vært og vil også være vesentlig for å håndtere de utfordringene som næringa nå sliter med. Vi må ha best mulig kunnskap på områder som bærekraftig ressursbruk, havmiljø, klima, produktutvikling og marked, sa Berg Hansen som også understreket betydningen av nettverksbygging.
Les også: – Våre næringer må være innovative 16.06.2010
Selv om marin bioprospektering er viktig mener Styrvold at man ikke må glemme primærnæringene:
– De store verdiskapninger i marine næringer i dag kommer fra primærnæringer som havbruk og fiskeri som opplever en formidabel kompetanseheving. Så selv om bioprospektering er viktig, må vi ha flere tanker i hodet samtidig og ikke glemme andre høykompetansenæringer.
