Norge må redusere utslippene av næringsstoffer fra landbruk, avløp og fiskeoppdrett i Sør-Norge for å redde de store skogene av sukkertare, mener Klif.
Disse plantene under vann er meget viktige for fisk og skalldyr, men er i ferd med å dø ut, hevder Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) i en pressemelding.
I en ny rapport til Miljøverndepartementet, foreslår Klif, Direktoratet for naturforvaltning og en rekke andre myndigheter og forskningsmiljøer, ulike tiltak for å redde sukkertaren.
Sukkertaren erstattes av trådalger: Den store, skogdannende sukkertaren er i ferd med å dø ut på kyststrekningen fra svenskegrensen til og med Møre og Romsdal. Den erstattes av trådalger, noe som gir alvorlige følger for mye av livet i sjøen. Foto: NIVA
– Må redusere utslippene av næringsstoffer
Den tverrsektorielle arbeidsgruppen mener det blant annet er viktig å redusere utslippene av næringssalter fra landbruk og avløp til kysten langs Skagerrak, og fra fiskeoppdrett flere utsatte steder langs Vestlandet.
– Vi må redusere utslippene til sjøen av næringsstoffene nitrogen og fosfor og av partikler for å redde sukkertaren. Det må skje gjennom en kombinasjon av vedtatte og nye tiltak. Vi peker nå blant annet på konkrete tiltak innen jordbruk, skogbruk, fiskeoppdrett og avløp , sier avdelingsdirektør Marit Kjeldby i Klima- og forurensningsdirektoratet.
– Må motvirke klimaeffekten
Varmere vær har ført til flere perioder med mer enn 19 grader i vannet langs kysten sør i Norge, noe som tar livet av sukkertaren. Klimaendringene kan gi flere og lengre perioder med varmt vann. Sukkertaren kan raskt vokse opp igjen i friske fjorder og kystområder, men det skjer ikke i områder med høy tilførsel av næringsstoffer.
– For å motvirke at klimaeffekten på sukkertare blir uopprettelig, må vi redusere overgjødsling og andre faktorer som hindrer gjenvekst av sukkertaren. Det har vi gode muligheter til å gjøre noe med, sier Marit Kjeldby.
Kartet viser status i Sør-Norge basert på rundt 600 undersøkte steder i perioden 2005-2008. Kart: Miljødirektoratet
– Landbruk, avløp og fiskeoppdrett
Norge innfører nå et omfattende regelverk for å få en mer helhetlig forvaltning av alt vann. Ytterligere regionale eller lokale behov for å skjerpe kravene til utslipp av næringsstoffer bør ses i sammenheng med tiltakene som gjennomføres i forbindelse med denne vannforskriften.
Den tverrsektorielle arbeidsgruppen har laget kart som viser kilder og tilførsler av næringsstoffer til alle vassdragsområdene, og disse kan legges til grunn for vurdering av tiltak både lokalt og nasjonalt.
– Vi har allerede foreslått endringer i regelverket for fiskeoppdrett, og vi må se på om det bør foreslås ytterligere innstramminger. Vi mener det også er nødvendig å utrede nytten av strengere krav til utslipp fra avløpsanlegg. Det er også nødvendig med strengere reguleringer eller andre tiltak for å redusere utslippet fra landbrukt, sier avdelingsdirektør Marit Kjeldby i Klima- og forurensningsdirektoratet.
Les mer: Tema sukkertare - Miljøstatus
Bakgrunn og fakta
Sukkertaren dør
- Sukkertaren (Saccharina latissima) har vært en veldig vanlig tareart langs hele norskekysten.
- De antatt viktigste årsakene til at den dør ut er høyere sjøtemperatur, overgjødsling, nedslamming og reduserte bestander av kystfisk.
- Antall arter av små dyr som lever i slike områder er redusert med 25 prosent, og antall individer er redusert med 75 prosent.
Tiltak for å hindre at sukkertaren dør
- Arbeidet med vurderingen av tiltak for å redde sukkertaren er ledet av Klima- og forurensningsdirektoratet i samarbeid med Direktoratet for naturforvaltning.
- Havforskningsinstituttet og Norsk institutt for vannforskning har samarbeidet om å beskrive de viktigste påvirkningsfaktorene og områder med dårlig miljøtilstand.
- Fiskeridirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat og Statens landbruksforvaltning har beskrevet mulige sektorvise tiltak.
- Vannregionene Glomma, Vest-Viken, Sør-Vest, Vestlandet og Møre og Romsdal har anbefalt konkrete tiltak for sine regioner.
- Bioforsk og Norsk institutt for skog og landskap bidratt vesentlig til rapporten.
Kilde: Miljødirektoratet
Les også: Tareskogen øker igjen 02.03.2010
Les også: Nedbeiting av tareskog skal utredes 04.12.2009
