Overvåker forsuring i havet

Økt utslipp av CO2 kan få store konsekvenser for livet i havet. Nordlige hav er mest utsatt, mener Klif.

Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) følger utviklingen nøye og får overvåket norske havområder, skriver direktoratet i en pressemelding.

Øktslipp av karbondioksid (CO2) til atmosfæren fører til økt CO2-opptak i havet. Når CO2 løser seg i vann, dannes det karbonsyre, som gjør sjøvannet surere.

Blir vannet for surt, kan det få alvorlig konsekvenser for både de økologiske systemene i havet og for fiskerinæringen.

– Vi følger utviklingen i norske havområder nøye. Resultatene fra miljøovervåkningen gjør oss i stand til å sette inn tiltak for å forhindre, eller om mulig bøte på, skader av forsuring, sier avdelingsdirektør Marit Kjeldby i Klima- og forurensningsdirektoratet.

Les også: – Norske havområder truet av forsuring 30.01.2010

– Kaldt vann mest utsatt

Vannet i havet har blitt nesten 30 prosent surere siden førindustriell tid, viser beregninger. Ikke alle havområder er like følsomme for forsuring. De nordlige områdene er mest utsatt, fordi CO2 tas opp raskere i kaldt vann enn i varmt vann, opplyser Klif.

I havet er organismer som danner skall eller skjeletter av kalk – som koraller, krabber, reker og mange viktige planktonarter – spesielt utsatt. Surere havvann kan føre til at disse skallene rett og slett begynner å løse seg opp. Det vil bidra til at organismene vokser dårligere eller dør.

I sin tur kan det gå ut over næringstilgangen til en rekke fiskeslag. Det vil få alvorlige konsekvenser for fiskerinæringen. Enkelte områder kan få et underskudd på kalk allerede før år 2100, mener Klif.

Overvåker havforsuringen

  • På oppdrag fra Klima- og forurensningsdirektoratet overvåker Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Havforskningsinstituttet (HI) og Bjerknessenteret/Uni Research havforsuringen i norske områder.
  • Er en del av et nytt program for å overvåke tilførslene til og nivåene av olje og miljøskadelige stoffer i norske havområder. Formålet er å følge med på hvordan forsuringsstatus endres i havområdene.
  • Resultatene vil på sikt bli brukt til å lage prognoser for framtidig utvikling i de forskjellige havområdene, slik at vi er forberedt på konsekvensene og kan sette i verk tiltak for å tilpasse seg utviklingen.
  • I 2010 blir det gjennomført målinger på strekningene Tromsø-Svalbard, Torungen-Hirtshals og Oslo-Kiel.