En utbygging av petroleumsaktivitet i Lofoten og andre særlig verdifulle områder i Barentshavet er ikke forsvarlig, mener Direktoratet for naturforvaltning (DN).
Barentshavet er et av verdens mest produktive havområder, men miljøforholdene i området opplever et alvorlig og tiltakende press. Klimaendringer og havforsuring kan, sammen med andre påvirkninger, få følger for livet i havområdet i fremtiden, mener DN.
– Vi vet ikke sikkert hvor alvorlige konsekvensene vil bli, men forskerne mener at de kan bli dramatiske. Det må vi ta hensyn til ved å være føre-var slik at vi forvalter Barentshavet på en forsvarlig måte, sier DN-direktør Janne Sollie.
– Kjerneområder trenger beskyttelse
Janne Sollie. Foto: Geir Otto Johansen / Miljødirektoratet
De dystre, men uoversiktlige framtidsutsiktene gjør at hele havområdet etter DNs mening trenger bedre beskyttelse enn i dag. Dette gjelder ikke minst de særlig verdifulle områdene som pekes ut i Forvaltningsplanen for Lofoten-Barentshavet: kystområdene fra Lofoten til Eggakanten, Tromsøflaket, kysten fra Trømsøflaket til grensen mot Russland, polarfronten og iskanten.
– Lofoten og de andre særlig verdifulle områdene er kjerneområder for den biologiske produksjonen i både Barentshavet og deler av Norskehavet. De er motoren som sørger for at økosystemene fungerer som de skal. Hvert av områdene har sin spesielle og uerstattelige funksjon, men funksjonene kan bli borte dersom den samlede belastningen blir for stor, sier Sollie.
DN peker på at de særlig verdifulle områdene har en økologisk verdi som strekker seg langt utover deres egen geografiske avgrensning. Noen er gyteområder for kommersielle fiskeslag som gir både Norge andre land store inntekter, andre er spredningsveier for fiskeegg og -larver, eller områder med rik næringstilgang som legger grunnlaget for et mangfold av arter.
– Usikre fremtidsutsikter
Havet tar opp og lagrer store mengder CO2. I dag er havet 30 prosent surere enn for hundre år siden, og forsuringen vil øke i omfang. Forsuringen reduserer tilgangen på kalk og skaper problemer for dyr og planter som er avhengige av kalk. Dette gjelder blant annet for en rekke viktige arter fra plankton til krepsdyr, skjell og koraller, mener DN.
– Mange av artene som er i fare er nøkkelarter i økosystemene våre. Når disse tar skade, vil det få følger for hele næringskjeden i havet. Dessverre tar kaldt vann opp mer CO2 enn varmt vann, slik at havområdene våre er spesielt utsatt. Vi vet ikke hvor mye havet vil tåle før det oppstår irreversible endringer og må derfor begrense aktiviteter som kan øke belastningen, sier DN-direktøren.
Direktoratet mener det trengs mer kunnskap om havforsuring og de følgene forsuringen vil få. Samtidig er det nødvendig å gi sårbare arter og områder sterkere vern som et forebyggende tiltak. Dette gjelder ikke bare beskyttelse mot akutt oljeforurensning, men også mot andre skadelige utslipp, forstyrrelser og skade på viktige leveområder som koraller.
Les også: Fraråder oljevirksomhet ved Lofoten 03.07.2010
– Mangelfulle analyser av miljørisiko
Uttalelsene fra DN kommer i en høringsuttalelse til Miljøverndepartementet. Høringen er knyttet til det faglige grunnlaget for oppdateringen av forvaltningsplanen for Lofoten-Barentshavet. DN er ikke fornøyd med miljørisikoanalysene som presenteres i de faglige rapportene som ligger til grunn for oppdateringen.
– Rapportene slår fast at miljøkonsekvensene av oljeutslipp vil være svært høye, men analysene har store mangler. Vi risikerer at miljørisikoen blir svært underestimert om man trekker konklusjoner på dette grunnlaget, mener DN-direktøren.
Les også: Tre statsråder til i Svolvær 04.06.2010
Les også: Høring om det faglige grunnlaget 27.04.2010
– Ikke gode nok modeller
Rapporten inneholder modelleringer av hvordan olje vil spre seg fra et utvalg av tenkte utslippspunkter i Lofoten-Vesterålen. DN peker på at nyere seismikkresultater ikke er lagt til grunn for de scenarioene som er laget, og at områdene hvor oljeselskapene ønsker å slippe til dermed ligger nærmere kysten enn de utslippspunktene som er brukt i beregningene.
DN viser også til at modellene som er brukt til å beregne spredningen av et oljeutslipp ikke fanger godt nok opp de smale fjordene, strømrike sundene og unike pollene som preger kysten i nord. Slike topografiske forhold vil spre oljen over et større område enn det dagens beregninger viser.
– Nye beregninger med mer kystnære utslippspunkter og bedre inkludering av topografiske forhold langs kysten ville trolig gi et helt annet bilde av miljørisiko enn det som står på papiret i dag, sier Janne Sollie.
Høringsfristen ble tidligere i sommer utsatt til den 15. september 2010.
Les også: Utsetter høringsfristen 20.06.2010
