Satset tungt på kongekrabbe

Innovasjon Norge og mange private satset store summer på fangst av kongekrabbe. Men så forbød staten mesteparten av fangsten.

– Da vi satset på dette hadde vi stor tro på at forvaltningen skulle holde seg til femårsplanen de la fram for to år siden, forteller Stein Mathisen til adressa.no.

Han er leder for Finnmarkskontoret i Innovasjon Norge, som er det kontoret i Innovasjon Norge som har størst risikoeksponering mot kongekrabbenæringen.

I 2008 ble det lagt fram en femårig forvaltningsplan for kongekrabbe, der det ble satt en grense mellom fri krabbefangst og regulert krabbefangst. Nå er denne endret, slik at det blir mye mindre igjen til den frie krabbefangsten.

Totalt kan regelendringen føre til en nedgang på drøyt 80 prosent av fangsten. Mens kvotene i den kvoteregulerte sonen ligger på rundt 1000 tonn, ble det i fjor tatt opp rundt 4000 tonn i den frie sonen. Nå forsvinner sannsynligvis mesteparten av fangsten fra den frie sonen, skriver avisen.

Les også: Fastsatte regulering for kongekrabbe 15.06.2010

Har investert 300 - 400 millioner

Innovasjon Norge anslår at de har investert mellom 300 og 400 milloner kroner. Disse pengene har hovedsakelig gått til lån til fiskere som har investert i fiskebåter og fangstutstyr, samt mottak for krabben.

– Utgangspunktet for våre investeringer i landanlegg og fiskefartøy, er en femårsstrategi som norsk forvaltning la til grunn for to år siden, sier Mathisen.

I likhet med både fiskere og eiere av krabbemottak, har Innovasjon Norge trodd på at femårsplanen ville bli overholdt.

– Det er ganske spesiell situasjon. Vi ventet ikke at de skulle snu, sier Mathisen.

– Det store spørsmålet er hva som skjer med forvaltningen neste år. Vanligvis har man et scenario å forholde seg til, en forskning i grunn, men nå er alt usikkert, sier Mathisen.

Han sier det er for tidlig å si noe om Innovasjon Norge vil lide store tap.

– Kyst- og fiskeriministeren kommer til å angre seg på sikt på grunn av dette vedtaket. Nå er dette penger som er kastet ut av vinduet, sier Nina Jensen, fagansvarlig i WWF til avisen.

Les også: – Saboterer norsk naturmangfold 15.06.2010

Saksøker staten

Advokat i Norges Fiskarlag, Ståle Hellesø, mener at de nye reguleringene bryter både med den femårige forvaltningsplanen fra 2008, som sa at kongekrabben skal begrenses i størst mulig grad, og med internasjonale konvensjoner.

– Nå er grensen flyttet så langt nord at det ikke finnes kongekrabbe å få. Dermed er det heller intet grunnlag for videre drift, sier Hellesø til NRK Troms og Finnmark.

– En reduksjon på 80 prosent fra et år til et annet, er i strid med internasjonale konvensjoner, sier Hellesø til adressa.no.

Mange som har investert i tillit til femårsplanen er nå forarget over de nye reguleringene, og ønsker et søksmål for å få flyttet grensene tilbake dit de var. Går ikke det vil de ha erstatning.

– De føler seg lurt, mener dette er grovt og at det er en fullstendig mangel på forutsigbarhet, sier Hellesø til NRK.

Han representerer 25 rederier og fire fiskemottak som nå har varslet Fiskeri- og kystdepartementet at de vil gå til sak mot departementet hvis de ikke endrer vedtaket.

Fiskarlaget står ikke bak søksmålet, men leder Reidar Nilsen sier de støtter søksmålet, og Fiskarlaget har derfor stilt sin advokat til disposisjon, skriver NRK.

Hellesø regner med at flere fiskere og fiskemottak vil bli med i søksmålet dersom saken går videre. Hvis de ikke vinner frem i norsk rett, vil de ta det videre til internasjonale domstoler.

– Kongekrabben er en fremmed art i Norge, og vi har en plikt til å bekjempe den. En slik reduksjon i fangst er i strid med konvensjonene vi har forpliktet oss til, sier Hellesø.

– Tenker langsiktig

Tidligere har adressa.no skrevet om fiskeren Trond Olsen fra Trondheim, som risikerer å miste alt som følge av innskrenkingene. I likhet med mange andre fiskere har han investert millioner på en båt spesialutrustet for fangst av kongekrabbe. Nå vet han ikke hvordan han skal klare seg.

– Båten er kjøpt i Canada, og har kostet meg fire millioner kroner, forteller Olsen.

Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen sier til avisen at det er en langsiktig forvaltningsplan som ligger bak vedtaket om fangstinnskrenkelsene.

– Vi har fått rapporter fra Havforskningsinstituttet som forteller at spesielt bestanden av stor kongekrabbe er betydelig redusert. Instituttet anbefalte derfor en total stans av kongekrabbefangst, men vi har valgt å innskrenke det i stedet, sier Berg-Hansen til avisen.

Berg-Hansen mener det ikke er gitt forhåpninger om at det skal gå an å leve av kommersiell fangst av kongekrabbe utenfor den kvotebelagte sonen.

– Jeg greier ikke å se at noen er villedet i denne saken, forteller ministeren.

– Fiske og forvaltning har blitt en risikofaktor

Stein Mathisen i Innnovasjon Norge mener fiske og forvaltning nå har blitt en risikofaktor i Innovasjon Norges sikerhetsvurdering. Han sier at departementets begrunnelse for å endre fangsten er spesiell.

– De begrunner det med at de er usikre på kongekrabbens framtid. Men det er jo usikkert for alle arter, så vi vet ikke hva vi skal gå etter, sier Mathisen.

Satte ut kongekrabbe

Russerne vil sikre kongekrabbebestanden og har nå satt ut 193.000 krabber i Dalneslenezkaja-buka i Barentshavet, skriver NRK Troms og Finnmark.

Ifølge en talsmann for det russiske fiskeridepartementet, har russiske forskere avlet opp 200.000 kongekrabbeyngel. 7000 av oppdrettskrabbene skal bli brukt i flere ulike eksperimenter på det russiske havforskningsinstituttets område. Resten er satt ut i Barentshavet.

Det norske Havforskningsinstituttet tror det er nok krabbe i russisk sone til at det ikke nødvendig å sette ut krabbe for å holde liv i bestanden. Krabbeforsker Jan Sundet tror at utsettet kan være et eksperiment fra russernes side, for å se om det er mulig å oppdrette levedyktig yngel dersom det blir behov for å styrke bestanden på et senere tidspunkt.

– Hele prinsippet med å sette ut krabbe er noe man for lengst har blitt enige om ikke å gjøre. Så sånn sett er det litt overraskende, og derfor velger jeg å se på det som et eksperiment. 200.000 krabber er ikke mye, spesielt når vi snakker om yngel. Det tror jeg neppe vil få konsekvenser for forholdene i norsk sone, sier Sundet til NRK.