Krepsepesten fortsatt aktiv i Glomma

Veterinærinstituttet har igjen påvist krepsepest hos edelkreps som har gått i burforsøk i Glomma ved Vormsund.

Glomma har vært antatt tom for edelkreps siden 2003, men krepsepest påvises likevel årlig hos burgående kreps i Glomma som benyttes for overvåkning av sykdommen, skriver Veterinærinstituttet i en pressemelding.

Innenfor eksisterende smittesone

Edelkrepsen forsvant fra Glomma i 2003-2004 som følge av krepsepest. Siden den tid har sykdommen blitt overvåket ved hjelp av burforsøk med edelkreps på utvalgte lokaliteter i vassdraget. Ved tegn på sykdom eller dødelighet blir kreps sendt til Veterinærinstituttet for diagnostiske undersøkelser. Krepsepest har blitt påvist hos slik kreps både i 2005, 2007-2009, og nå også i 2010.

Krepsepest er en alvorlig smittsom sykdom (Liste 3 – nasjonal sykdom) etter bestemmelsene i Matloven, og er en alvorlig trussel mot de norske bestandene av edelkreps. Når den påvises kan Mattilsynet sette i verk tiltak for å begrense videre smittespredning, og for å forsøke utrydde smitten fra lokaliteten. Årets påvisning i Glomma er innenfor den eksisterende smittesonen, og vil derfor ikke kreve oppretting av en ny smittesone.

Se forskrift om sone her: Forskrift om sone mot krepsepest i Glomma (Lovdata)

Ukjent smittekilde

Funnet bekrefter at det finnes en ukjent smittekilde til krepsepest i Glomma. I et vassdrag som er tomt for kreps forventes det at smitten forsvinner i mangelen på levende verter. Når smitten opprettholdes må det finnes et reservoar. Den vanligste og eneste godt dokumenterte kilden til krepsepestsmitte er ulovlig introdusert nordamerikansk kreps som kan være kroniske bærere av Aphanomyces astaci, eggsporesoppen som forårsaker krepsepest. For de nordamerikanske artene av ferskvannskreps er A. astaci relativt harmløs, mens den for europeiske arter av ferskvannskreps inkludert edelkreps, forårsaker bortimot 100 prosent dødelighet.

Fram til 2006 var man overbevist om at Norge var fri for slike introduserte, smittebærende kreps. Men så ble det fortløpende avslørt ulovlig introdusert nordamerikansk signalkreps i Dammane landskapsvernområde (Telemark, 2006), Øymarksjøen i Haldenvassdraget (Østfold, 2008), og på Ostøya i Oslofjorden (Akershus, 2009). Dette viser at problemet er større enn tidligere antatt. For Glomma gjenstår det å avsløre smittekilden.

Les også: Hva gjør man ved funn av signalkreps? 13.06.2010

Edelkrepsen er utrydningstruet

Krepsepest er en trussel mot den utryddingstruede edelkrepsen. Krepsepest er en soppsjukdom som fra 1987 drepte edelkreps i store deler av Glomma. Edelkrepsen (Astacus astacus) ble gjenintrodusert i 1989, og bestanden var i god utvikling fram til 2002. Da krepsefisket skulle åpne i 2003, var imidlertid vassdraget krepsetomt.

Krepsepest angriper ikke andre dyreslag eller mennesker, men det er stor fare for at den sprer seg til nye deler av vassdraget og til andre vassdrag i området, skriver Mattilsynet i en pressemelding.

Spredning kan skje hvis man flytter kreps, båter eller annet utstyr fra et smittet til et friskt område.

Forhåndsregler for å hindre smittespredning

Langs Glomma og også flere andre steder på Østlandet finnes det en rekke vassdrag som har gode bestander av edelkreps. Alle som bruker vassdragene har ansvar for å hindre smittespredning.

Mattilsynet understreker at det er forbudt å krepse i vassdrag som er smitteerklærte. Båter, fiske- og fangstutstyr og annet utstyr eller redskaper som har vært benyttet i smitteerklærte vassdrag, må tørkes og/eller desinfiseres før de kan brukes andre steder. Vann i seg selv skal heller ikke bringes over i andre vassdrag.

Mattilsynet ber publikum være ekstra oppmerksomme og ta beskrevne forholdsregler med alt utstyr som har vært brukt i Glomma, før det brukes i andre vassdrag. Sammen med Direktoratet for naturforvaltning har Mattilsynet laget en brosjyre der du finner mer informasjon om krepsepest og forholdsregler for å hindre smittespredning.

Funn av flere døde kreps i et vassdrag, skal meldes til Mattilsynet på telefon 06040, opplyser Mattilsynet.