Ullhåndskrabbe i Drammensfjorden

Del saken

 - Kinesisk ullhåndskrabbe er blant de aller verste invaderende artene i Europa, mener NIVA.

Til nå har få trodd at den ville kunne etablere seg i norske farvann, men denne uken ble det fanget en ullhåndskrabbe ved Svelvik i Drammensfjorden, sier forsker Markus Lindholm i NIVA i en pressemelding. Krabben ble funnet av en ålesfisker på Hurumlandet for få dager siden.

- Fiskeren tok kontakt med NIVA, og vi kunne dessverre raskt slå fast at det var en kinesisk ullhåndskrabbe, fortsetter Lindholm.

Arten kan vandre hundrevis av kilometer oppover elvene, de er nærmest altetende og kan blant annet påvirke lokale ørret- og laksestammer.

- Funnet i Drammensfjorden må definitivt kalles dramatisk, sier Lindholm.

Krabben undersøkes nærmere

- Kinesisk Ullhåndskrabbe er tidligere bare funnet et par ganger i Norge, utenfor munningen av Glomma, men vi hadde håpet at den ikke kunne etablere seg i Norge. Funnet ved Svelvik indikerer imidlertid at den nå er under spredning langs den norske Skagerrak-kysten. Krabben stammer etter alt å dømme fra en av elvene i Drammensfjorden, men vi vet ennå ikke hvorvidt det allerede finnes en etablert populasjon her. Krabben er frosset ned, og vi skal blant annet foreta genetiske analyser, med tanke på å finne ut mer om hvor den kan ha kommet fra, sier Lindholm.

Aftenposten skrev i november 2009 at flere dykkere skal ha observert den svært skadelige kinesiske ullhåndskrabben i Mandalselva. Sørlandet står overfor en skummel krabbeinvasjon spådde Aftenposten.

Hører hjemme i Kina

Kinesisk ullhåndskrabbe er hjemmehørende i elvene langs Stillehavskysten i Kina. Den kom til Europa med ballastvann for hundre år siden, og har senere spredt seg over store deler av kontinentet, og til Amerika. Den regnes som en av de mest aggressive fremmede artene globalt sett, og funnet i Drammensfjorden må betegnes som svært oppsiktsvekkende og bekymringsfullt, mener NIVA.

- Kan spre seg langt inn i landet

En ullhåndskrabbe gyter ofte opp mot 1 million egg. Larvene er først frittsvømmende, og følger da gjerne kyststrømmen til nye elvemunninger, der de kan samle seg i hundretusenvis, før de om våren begynner sin vandring oppover vassdragene. I denne fasen kan de trekke hundrevis av kilometer innover i landet. De går på land om strømmen blir for stri eller om demninger skulle hindre dem. Oppveksten skjer altså i ferskvann, og vil i Norge antageligvis strekke seg over 4-5 år, før de som voksne trekker til havs igjen for å gyte.

Altetende

Ullhåndskrabben har altså høy reproduksjonsevne, og den har trolig få fiender i norske vassdrag. Den lever av det den kan komme over, og er nærmest altetende. Den har dermed flere av de samme egenskapene som iberiasneglen, en annen plagsom invaderende art i Norge. Ullhåndskrabbe vil for eksempel kunne gjøre innhogg i fiskerogn eller påvirke bunndyrfaunaen i elvene negativt. Den er gjerne kolonidannende, og store mengder krabber har mange steder gravd dype huler i elvebreddene, som har ført til erosjon og jordras.

Om krabben som er funnet skulle vise seg å være del av en populasjon i Drammenselva, kan dette bli et problem for laksestammen, som er blant landets fremste, frykter NIVA.

Krabben vil kunne invadere både Tyrifjorden og Randsfjorden, og spre seg oppover sidevassdragene. Den er imidlertid avhengig av langsomtflytende elvemunninger med påvirkning fra tidevannet, og trives trolig ikke i strie klartvannselver, men dette gjenstår å se.

Les mer om ullhåndskrabbe hos: NIVA eller hos Wikipedia.

Ber publikum om hjelp

NIVA oppfordrer at alle som gjør observasjoner eller funn av ullhåndskrabbe til å varsle oss. I saker som denne er forskerne fullstendig avhengige av at folk har øynene med seg. Særlig bør fiskere og folk som ferdes langs sakteflytende elver som munner ut i havet være på vakt. Om man skulle se en liten krabbe i ferskvann, NIVA om å bli informert så raskt som mulig.

- Ta helst vare på krabben. Vi kommer umiddelbart, lover Lindholm.