Norge, Færøyene og Island er halvveis i det internasjonale økosystemtoktet i juli - august 2010 i Norskehavet.
Nå midtveis i økosystemtoktet i Norskehavet viser makrellen en formidabel utbredelse, mens norsk vårgytende sild opptrer hovedsakelig langt vest i havet. Det er foreløpig små og spredte kolmuleregistreringer. Hvalobservatørene ser generelt veldig lite hval og delfiner. Planktonprøvene gir lave konsentrasjoner, mens det er kaldere i de øverste vannlagene sammenlignet med tidligere år.
Av Leif Nøttestad, Havforskningsinstituttet, toktkoordinator og toktleder på «Libas»
Det internasjonale økosystemtoktet i Norskehavet i juli-august 2010 består av fire fartøyer fra Norge, Færøyene og Island. Færøyene stiller med det moderne fiskefartøyet «Finnur Fridi» i perioden 7. til 22. juli. Island deltar med forskningsfartøyet «Arni Fridriksson» i perioden 19. juli til 11. august. Norge deltar med de to innleide, velutstyrte fiskefartøyene «Brennholm» fra 15. juli til 6. august, og «Libas» i perioden 15. juli til 20. august.
Makrellen «koker»
Foreløpige observasjoner gir et klart bilde av en formidabel utbredelse av nordøstatlantisk makrell. Alle de involverte fartøyene har stort sett fanget makrell i hvert eneste trålhal så langt; fra Norskekysten i øst til Island og Jan Mayen i vest, og fra Bergen i sør til Tromsø i nord. I perioder med havblikk har vi sett mange makrellstimer «koke» i overflaten.
Sild i vest og nord
Norske vårgytende sild finnes nesten ikke i det sentrale Norskehavet, men dukket først opp i trålfangstene og i de akustiske målingene i de vestlige og nordvestlige områdene. Det nye av året er at vi har dokumentert sild som har spist både lodde og blekkspruten Gonaus fabricii i de vestligste havområdene. Vi har funnet en del av den såkalte forsvunne 2002-årsklassen, uten at vi kan konkludere noe i forhold til aldersfordelingen nå midtveis i toktet.
Høstgytere
Det er interessant å se at vi finner stor sild helt inn mot kysten av Jan Mayen, og vi må muligens langt inn i Grønlandshavet i løpet av toktet for å finne den vestligste utbredelsen av sild (den såkalte null-linjen). Det er ingen indikasjoner så langt av noen form for soppsykdom på silda. Kondisjonen til silda ser ut til å være svært variabel fra ett område til ett annet. Den fåtallige silda som vi har registrert lenger sør og øst i dette store havområdet har i all hovedsak vært høstgytende sild.
Kolmule og hval
Kolmula er lite synlig på ekkoloddregistreringene og observeres kun i små og spredte slør ved 120-300 m dyp om dagen og nær overflaten om natta. Taggmakrellen var brukbart tilstede i fangstene i sørlige delen av Norskehavet. Rognkjeksen viser en stor utbredelse, selv om kvantumet er lite.
Hvalobservatørene har generelt sett veldig lite hval og delfiner så langt i toktet. Unntaket har vært noe spermhval vest av Lofoten og Vesterålen, og flokker bestående av 5-20 spekkhoggere som har jaktet på større sild og makrell i det nordvestlige Norskehavet.
Kaldere
Det er ikke mulig å si noe kvantitativt om konsentrasjoner av dyreplankton under selve toktet foreløpig, men konsentrasjonene tyder på å være lave i stort sett hele dekningsområdet så langt.
Temperaturforholdene viser lavere temperaturer i de øverste vannlagene (0-50 m) enn registrert tidligere år i Norskehavet om sommeren. En kraftig termoklin med stort temperaturfall fra overflaten og ned til 30-40 m dyp er fremtredende i store områder. Det er i dette overflatelaget hovedtyngden av både sild og makrell oppholder seg nå under beiteperioden i Norskehavet.
Toktet fortsetter etter mannskapsskifte i Tromsø 26. juli. Det blir spennende å se hva andre del av økosystemtoktet vil vise av forskningsresultater.
Les også: Finner langt mindre sild enn ventet 04.06.2010
Les også: Resultater fra Økosystemtoktet i Barentshavet 13.10.2009
