Vil ikke reforhandle Smutthullavtalen

Del saken

Norske myndigheter vil ikke reforhandle Smutthullavtalen eller dens tosidige protokoll mellom Norge og Island.

Avtalen fra 1999, som kunne reforhandles i år, vil derfor løpe i 4 nye år.

Fiskebåtredernes Forbund (Fiskebåt) har bedt om at avtalen blir reforhandlet, med tanke på å endre balansen i avtalen, som etter Fiskebåts mening er i klar favør av Island.

Les også: Vil ha Smutthullavtalen reforhandlet 17.02.2010

- Samlet vurdering

Nå skriver Fiskeri- og kystdepartementet i sitt svar til Fiskebåt at norske myndigheter etter en samlet vurdering ikke har bedt om en revisjon, melder Fiskebåt. Svaret er samordnet med Utenriksdepartementet.

Myndighetene ser det som viktig at avtalen etterleves, spesielt med tanke på byttebalansen og på å unngå hindrende tekniske reguleringer, heter det i brevet fra departementet.

Avtalen mellom Norge, Island og Russland om “visse samarbeidsforhold på fiskeriområdet” (Smutthullavtalen) ble inngått 15. mai 1999 og godkjent av Stortinget 17. juni samme år.

- Begrense det uregulerte fisket

- Det var flere argumenter som lå til grunn for inngåelsen av Smutthullavtalen, men hovedpoenget var å begrense det uregulerte fisket i det internasjonale farvannet “Smutthullet” i Barentshavet. Avtalen innebærer en styrking
av det norsk-russiske flskeriforvaltningsregimet i Barentshavet, og gir gjensidige fiskerettigheter for norske og islandske fiskere i hverandres økonomiske soner, skriver departementet videre i brevet.

Kvotebytte

- Kvotebytteelementet har vært uendret siden avtalen ble inngått. Siden avtalens inngåelse så har lodde ved Island vart det viktigste kompensasjonselementet for Norge i bytte mot torsk i Barentshavet. Loddebestanden ved Island har vært i varierende forfatning, og det ble ikke fisket lodde i 2009. Norge mottok da en alternativ kompensasjon pa 334 tonn reker fra NAFO-område 3L. For inneværende år fastsatte Island en loddekvote pa 150 000 tonn, hvorav Norge ble tildelt 12 000 og 18 031 fra henholdsvis Loddeavtalen og Srnutthullavtalen. Norge har fisket 27 745 tonn og har 2 286 tonn til gode for 2011, heter det videre i brevet.

- Styrker fiskeriforvaltningen i Barentshavet

- Et problem har vært at Island har fastsatt tekniske reguleringer som i noen grad har vært til hinder for at norske fartøy skal kunne fiske sin kvote. Fra norske myndigheter er vurderingen at Island viser en økende grad av samarbeidsvilje og forståelse for disse problemstillingene, skriver departementet.

- Etter en samlet vurdering har norske myndigheter ikke bedt om en revisjon av avtalen eller dens bilaterale protokoll mellom Norge og Island, uttaler departementet.

- Avtalen bidrar fremdeles til å styrke fiskeriforvaltningen i Barentshavet. Vi har videre hatt samtaler med russiske myndigheter, som heller ikke finner en slik revisjon nødvendig. Avtaien vil derfor løpe for fire nye år. Vi anser det samtidig som viktig å sikre at avtalen etterleves etter dens intensjon — spesielt med tanke på byttebalansen, samt å unngå hindrende tekniske reguleringer, skriver Fiskeri- og kystdepartementet.