Formidabel utbredelse av makrell

Del saken

Fangst og utbredelse av ulike pelagiske fiskearter fra tråling i Norskehavet med Brennholm og Libas i perioden 15 juli til 5 august 2010 (Illustrasjon/foto: Valantine Anthonypillai, Havforskningsinstituttet).
Fangst og utbredelse av ulike pelagiske fiskearter fra tråling i Norskehavet med Brennholm og Libas i perioden 15 juli til 5 august 2010 (Illustrasjon/foto: Valantine Anthonypillai, Havforskningsinstituttet).

Dette er status etter to toktperioder i økosystemtoktet i Norskehavet: Makrellen fortsetter å vise en formidabel utbredelse, foreløpig nord til 74°N, selv om stimene er relativt små. Silda har vært veldig stor og feit i den vestligste/nordvestlige delen av Norskehavet med individer større enn 400 gram. Kolmula finner vi kun i små og spredte konsentrasjoner.

Av Leif Nøttestad, Havforskningsinstituttet, toktkoordinator på «Libas»

Smålaks har blitt fanget ved pelagisk tråling spesielt om natta i Grønlandshavet med flere lakselus på hodet og halen. Planktonprøvene fortsetter å være lave. Temperaturforholdene er lavere enn i 2009, dog høyere sammenlignet med langtidsgjennomsnittet for de siste 20 årene.

Etter at de innleide fartøyene ”Brennholm” og ”Libas” forlot Tromsø om ettermiddagen 26. juli etter mannskapsskifte og proviantering, tok det ikke lang tid før de første registreringene av småsild og makrell i overflaten tikket inn på ekkolodd og sonarene ved Hekkingen fyr. Her dukket også sjøfugl og en vågehval opp i horisonten.

Makrell

Makrellen fortsetter å vise en veldig stor utbredelse, selv om stimstørrelsene er relativt små. 2008 årsklassen (2-åringer) dominerer i det sørlige Norskehavet, mens eldre årsklasser dominerer lenger nord og vest med tydelig lengdeavhengig vandring. Den nordligste registreringen så langt har vært ved 74°N.

NVG-sild

Norsk vårgytende sild opptrer veldig lite i de østlige og sentrale delene av Norskehavet, og dukker først opp i den vestlige og nordvestlige delene av Norskehavet og tilstøtende havområder (Internasjonalt farvann, Island, Grønland og Jan Mayen sonen). Silda har vært veldig stor i den vestligste/nordvestlige delen av Norskehavet med individer mellom 400 og 500 gram. I tillegg har den vært feit med god kondisjon. Silda viser også et tydelig lengdeavhengig vandringsmønster, hvor de eldste, lengste og tyngste individene svømmer lengst nord og vest i disse store havområdene. Silderekrutteringen ser ut til å ha vært dårlig etter 2004.

(Artikkelen fortsetter nedenfor bildet).
Mange lakselus på villaks tatt i Grønlandshavet. (Foto: Leif Nøttestad, Havforskningsinstituttet).
Mange lakselus på villaks tatt i Grønlandshavet. (Foto: Leif Nøttestad, Havforskningsinstituttet).

Kolmule og tert

Kolmula finner vi kun i små og spredte konsentrasjoner i Norskehavet. Det er tilsynelatende 2002, 2003 og 2004- årsklassene som dominerer i bestanden. Det har vært veldig liten rekruttering av kolmule etter 2005. Det ser ikke så bra ut med denne bestanden så langt vi kan bedømme ut fra våre akustiske målinger og tråldata.

Det har blitt noen smålaks (tert) ved pelagisk tråling spesielt om natta i Grønlandshavet, og alle vi har fått så langt har hatt flere lakselus på hodet og halen.

Rognkjeksen følger oss i alle havområder og er den arten som viser størst utbredelse basert på de pelagiske trålhalene. Det har også vært stor variasjon i størrelse, noe som tyder på brukbar rekruttering av rognkjeks.

Akustikk

Vi har generelt hatt veldig stabile og gode forhold for akustiske registreringer på ekkolodd og sonar gjennom hele toktet med ”Libas” og ”Brennholm” så langt. Litt kjedelig med skodden som har vært dominerende i store havområder, mye på grunn av rolige værforhold med havblikk i perioder.

Det store krepsdyret amfipode har dominert inn mot Grønlandshavet i kalde vannmasser. Vi har stort sett funnet den vestlige nullgrensen for sild og makrell. I disse nordvestlige områdene dominerer amfipodene også mageinnholdet i den store og feite silda i disse randområdene for silda.

Lodde

Det har vært lite lodde å finne så langt med unntak av lodde funnet i magene på sild i Islandsk farvann og Jan Mayen sone.

Overflatetemperaturene er kaldere nå i juli 2010 sammenlignet med juli 2009, noe som vil kunne påvirke plasseringen og styrken av frontsystemene. Samtidig er overflatetemperaturene varmere i år sammenlignet med langtidsmiddelet for de siste 20 årene.

Planktonmengdene i Norskehavet er lave nå på sensommeren i de aller fleste områdene hvor vi har dekket, men vi må vente til etter toktet med mer nøyaktige kvantitative data på mengde- og artsfordeling.

Hval og delfiner

I tillegg til kjerneaktivitetene om bord utføres flere interessante stimstudier fra ulike sonarer og strømmålinger fra ADCP som vil gi oss bedre kunnskap om stimstørrelse og dynamikk hos sild og makrell. Storskala fiskevandringer blir undersøkt i forhold til strømretning og styrke i Norskehavet.

Dernest utføres det spennende studier av målstyrke og adferd på hval og delfiner med sonar, i tillegg til visualiseringsprosjekt av ulike biologiske og fysiske data til praktisk bruk i fiskeflåten.

Toktet fortsetter fra Tromsø nordover mot Bjørnøya og sørlige delen av Svalbard i perioden 7. til 20. august. De endelige resultatene fra toktet vil først være klar i slutten av august og begynnelsen av september i forbindelse med vitenskapsmøtet i det internasjonale havforskningsrådet (ICES).
 
Se flere bilder hos Havforskningsinstituttet.