Kråkebollen - fra problem til ressurs

Del saken

Rogn fra kråkeboller er svært ettertraktet og et av verdens best betalte sjømatprodukter.

Av: Frank Jakobsen, FoU-koordinator Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF)

Langs kysten og i fjordene i de tre nordligste fylkene er det beregnet et antall av 80 milliarder kråkeboller, altså nesten 12 ganger mer enn de finnes mennesker på jorda.

Den enorme mengden individer beiter ned tareskogen som er viktig for mangfoldet i havet, ikke minst som næring for fisk og skalldyr. Tareskogen er også klodens mest produktive systemer og viktig for binding av CO2.

Når verdens best betalende markeder i tillegg hungrer etter rogn fra kråkeboller burde det ligge an til en ny og lønnsom norsk næring.

Det er noen av hovedpunktene i en rapport som Norsk Institutt for vannforskning (NIVA) har laget på oppdrag fra Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond.

Av 88 kommuner i Nordland, Troms og Finnmark er 83 berørt av kråkebollebeiting.

Stor økologisk betydning

NIVA har også vurdert betydningen av at så mye av tareskogen forsvinner. Her poengterer man at mangfoldet i havet og næringskjeden for fisk og skalldyr reduseres. Minst like viktig er den økologiske gevinst det ville være å gjenoppbygge den svært produktive tareskogen som binder store mengder CO2. Det er derfor svært viktig å begrense den enorme bestanden av kråkeboller som beiter ned mesteparten av stortare og sukkertare.

Beregninger NIVA har gjort viser at gjenvekst av tare på nedbeitede områder i de tre nordligste fylkene ville det ha bundet rundt 14 millioner tonn CO2 årlig. Med dagens pris på CO2-kvoter vil verdien av dette være over 2 milliarder kroner.

Klare anbefalinger for høsting

NIVA har i denne rapporten sett på mulighetene både når det gjelder effektiv og bærekratig høsting av ressursen. De har gjort observasjoner som viser at de største kråkebollene med mest rogn er å finne på grensen mellom tareskog og nedbeitet havbunn. Ved å velge en høstestrategi der en effektivt fangster i randsonen mot stortareskog vil en få kråkeboller i god kondisjon samtidig som primær- og sekunderproduksjonen i kystområdene kan øke.

Ut fra de observasjoner og beregninger som er gjort, mener NIVA at kråkebollen er en ressurs som vil kunne gi en stabil og varig næring for Norge dersom flere aktører klarer å samarbeide om stabile leveranser til markedet.

Etterspurt delikatesse

Det er først og fremst det japanske sushimarkedet som i dag etterspør kråkebollerogn. Sushi er imidlertid på full fart inn i de fleste land i verden slik at markedet vil kunne utvides etter hvert som ressursen gjøres tilgjengelig.

En av utfordringene er selve fangstingen som så langt har vært utført av dykkere. Et utviklingsprosjekt for utprøving av miniubåt til fangst ble nylig utsatt da den kommersielle parten ikke klarte å drive virksomheten lenger.

Les mer 
Se FHFs brosjyre om kråkeboller: Fra problem til ressurs (pdf) 
 
Relaterte artikler på fish.no:
•  Tapte 30 mill. på kråkeboller 26.04.2010
•  Tareskogen øker igjen 02.03.2010
•  Miniubåt fanger kråkeboller 15.02.2010
•  Nedbeiting av tareskog skal utredes 04.12.2010
•  Vil sikre finansiering av nye oppdrettsartar 04.12.2010
•  - Ikke torsk igjen i Ytre Oslofjord 03.012.2009
•  Tok doktorgrad på kråkeboller 26.11.2009
•  Håper på suksess med kråkeboller 30.10.2009