Et nytt prosjekt skal bidra til å gjøre fiskefartøy mer energieffektive, gjennom forbedringer knyttet til både design og drift.
Selv om fiskeflåten blir stadig mer energieffektiv, er det viktig å arbeide for lavere utslipp av nitrogenoksider (NOx) og karbondioksid (CO2).
Et prosjekt kalt «Improvedo», som starter opp høsten 2010, skal utvikle metoder og verktøy for å konstruere så energieffektive fartøy som mulig, og bidra til mest mulig energieffektiv drift, melder Fiskeri- og havbruksæringens forskningsfond (FHF).
Fiskeflåten er en stor forbruker av energi, og en ønsker gjennom prosjektet å effektivisere fremtidens fiskefartøyer.
Datainnsamling fra eksisterende fiskeflåte
Prosjektet vil gi løsninger der målinger om bord blir systematisk samlet inn og kontrollert. Denne datainnsamlingen kan utføres både for enkeltfartøyer, fartøygrupper eller i en nasjonal målestokk. En slik database vil gi viktige og langvarige muligheter for fremtidige forbedringer i fiskeri- og offshore virksomhet.
Måleverktøy
Viktige utfordringer er hvordan innsamlingen av datamateriell skal skje. Man ønsker å få inn tilstrekkelig informasjon og sile informasjonen ned til de med de mest nødvendige detaljene. Ideelt sett vil et slikt system passer fartøy uavhengig av størrelse og instrumentering.
Tilstanden fartøyet er i blir presentert for operatøren som nøkkelindikatorer (KPI’er), slik at man gis muligheten til å optimalisere driften av fartøyet.
Basert på informasjonen samlet inn av et loggsystemet, vil metoder og verktøy for forbedret skipsdesign kunne utvikles.
– En grønnere fremtid til havs
– Prosjektet er viktig for å oppnå økt kunnskap om energisystemene om bord i fiskefartøyene. Kunnskap som er viktig for de som skal prosjektere, bygge og drive fartøyene. Gjennom økt kunnskap om fartøyets energiproduksjon og energiforbrukere, kan en bidra til å bygge mer energioptimale og miljøvennlige fiskefartøy, sier FoU-koordinator Joakim Martinsen i forskningsfondet FHF.
Prosjektet er ventet å avslutte høsten 2013, og finansieres av Norges Forskningsråd, Rolls-Royce Marine og Fiskeri og FHF.
Beskrivelse av figur:
Database
Det bygges kontinuerlig opp en database som har de siste opplysningene om hva som skjer i fartøyet. Blant annet registreres maskineri turtall, effekt, forbruk, hjelpemotorer, hovedmotor, gear, propell, hastighet, kurs, posisjon, hydraulikk, osv. I tillegg miljøparametere som vind, bølger, strøm. Opplysninger til databasen kommer dels fra målinger, dels fra tilstandsestimering. Tilstandsestimering er en metode der man kombinerer noen målinger med en matematisk modell for å generere andre ”målinger”. Typisk er dette informasjon som det ikke er mulig eller kostnadseffektivt å måle.
KPI calculations
Fra tilgjengelige data kan man beregne forskjellige måltall som kan si noe om hvor effektivt fartøyet drives. Det kan eksempelvis være oljeforbruk per nautisk mil, i forhold til en referanse for et tilsvarende fartøy med samme hastighet og under samme værforhold.
Model parameter estimator og Simplified model
En forenklet matematisk modell av fartøyet korrigeres kontinuerlig i forhold til tilgjengelig informasjon (målinger).
Sirkelen
En modell prediktiv kontroller. Denne bruker en optimaliseringsrutine sammen med en forenklet modell for å prøve seg frem til den finner hvordan fartøyet kan drives mest effektivt. Typisk vil dette for de enkleste fartøy føre til råd om turtall på hovedmotor og stigning på propell. For større fartøy kan dette være hvilke hjelpemotorer som bør gå, om akselgenerator skal brukes, om elektrisk fremdriftsmotor bør brukes osv.
Kilde: FHF
Les også: Mer energieffektiv fiskeflåte 23.08.2010